BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging


4 kommentarer

Bordlegning ferdig.

Portørenga-båten er nå ferdig bordlagd og vi har begynt å hogge til band, renger og stevnkne.

Arbeidet med bordlegningen har ikke vært problemfritt.   Ett problem har vært temperaturen i sommer; noen ganger var det opp til 30 grader her inne i BåtLab’en, og da sier det seg selv at det blir problematisk med rå flaskbord av eik.   Risikoen er  stor  at de sprekker i endene der vi har hogget opp skaringer. Dette prøver vi å forhindre ved å, til å begynne med kun smøre endene men ikke resten av bordet.  Tanken med det er å bremse tørkinga i endene, slik at bordet skal tørke jevnt, noe som i teorien skal fungere for å unngå endesprekker.  Dette har  gått noenlunde bra, men vi har sprekker ved et par skaringer som vi etterhvert må tette.                                                                                                                                                                                                                             Et annet, verre, problem er hvordan båten forandrer seg etterhvert som vi bygger.   Siden bordene tørker så  mye raskere enn vi tenkt krymper de mens vi bygger. Dette forandrer  formen på båten; bordene blir smalere og trekker med seg naboen hvilket medfører at legget på nabo-bordet endres.  Hvis tørkingen hadde gått langsommere ville vi vi smurt hele bordlegningen og dermed ytterligere saktnet prosessen, da hadde båten kunnet være ferdig bandet og sjøsatt,  og problemene med krymping aldri oppstått

.Ferdig bordlagd

Jeg tror også at vi begynner å skjønne hvorfor skaringsendene på renessansebåter er så tykke. Det har trolig å gjøre med at de ofte er sammenføyet med trenagler, og ikke jernsaum/spiker.  Kilen på innsiden får naglene til å presse i bordenes lengderetning og det er derfor logisk at  endene er vesentlig tykere på disse båtene enn hva vi er vant til fra tradisjonsbåtene  og vikingskipene som har jernsaum i skaringene.   Hvorfor er så  renessansens båter ofte sammenføyet med trenagler?  Jeg tror det har å gjøre  med mulighetene som åpnet seg da sagen/oppgangssagen gjorde materialene billigere, slik at flere kunne få bygd seg en båt. Jernet var sannsynligvis fortsatt dyrt og da var trenagler en billig løsning – noe man kunne sitte hjemme foran bålet og produsere selv.  Altså i prinsippet gratis.

Vi jobber nå videre med bandene og etterhvert tofter og inneresing.  Årer, mast og spri blir laget av kystlags-medlemmer i Kragerø, og seilet blir sydd på dugnad av Arne Emil Christensen mfl her på muséet.

Arbeid med band

Arbeid med band

Stevnkne i akteren.  Bearbeidet med øks, skjøve og kniv

Stevnkne i akteren. Bearbeidet med øks, skjøve og kniv


Legg igjen en kommentar

Rigg til Portørenga-båten

Her følger en rapport fra Arne Emil Christensen (nedtegnet i bloggen av Lars)  som er ansvarlig for å rekonstruere riggen:

Med seiltofte ca 1/3 av lengden forfra, er det veldig lite trolig at båten har hatt råseil. Midt på 1600-tallet har vi en mengde Hollandske skutemalerier der det mest er store krigsskip som har interessert malerne, men det er med småbåter her og der. De er spririgget, alltid med veldig langt spri, så storseilet i første omgang ser ut som et gaffelseil. Fokka ser ut som fokker flest, de fyller ut mer eller mindre av trekanten mast-båt-fokkestag. Med de tette forbindelsene det var mellom Norge og Holland er der rimelig å hente inspirasjonen der, og de Hollandske skutebildene er den beste (og bortimot eneste) kilden vi har. Det er sparsomt med lugger-riggete småbåter, den andre tenkelige riggtypen, så valget ble spririgg.

Siden båten ikke har rorbeslag, og fire sett tolleganger, er det rimelig å tro at den først og fremst var en robåt, som også kunne seiles. Da var det naturlig å gjøre riggen så enkel som mulig. En forenkling er å sette fokka uten eget stag, forliket på seilet vil da virke som stag. Duken vi har valgt, er en riktig delikat linduk som er kjøpt fra seilmaker Brodersen. Alternativet ville være hamp, bomullsduk var ikke kommet i bruk. Siden vi har lagt oss på 1600-tallsverktøy, er symaskin utenkelig. Det skal sys legg (fall) rundt begge seil og fordi duken er brei, blir det lagt inn to «blindnater» i begge seil. Det blir, med litt hjørneforsterkninger, mellom 25 og 30 løpemeter håndsøm. Jeg er i gang, og kurser frivillige i bruk av seilhandske og vokset lintråd. Kommer tilbake til ymse detaljer senere.

Arne Emil Christensen, selvoppnemnt leder for seilsømmergruppa

Nagling

Legg igjen en kommentar

Hei.

Det går litt i rykk og napp dette…nå har jeg vært sykemeldt noen uker etter at jeg presterte å hogge meg i tommelen med øksa. Ikke noe alvorlig dog, kun kjøttskader som nå har grodd

Det har vært interesse for å se hvordan vi utfører og monterer trenaglene på Portørenga-båten.  Her kommer en serie bilder som jeg tror, på en forståelig måte, skal vise hvordan vi går frem.

This gallery contains 9 photos


4 kommentarer

2. bordgang på plass

Så var 2. bordgang naglet fast i båten.  Og som ved 1. bordgang, ikke uten problemer.

Ved snitt 1F, det fremste snittet tatt i bakre kant av  forre rong, som sitter montert rett bak kjøl/stevnskaring, var det en forskjell i legg på hele 7 grader fra styrbord til babord.  Styrbordsiden viste 34 grader, mens det var 41 grader på babord.   For å se hvordan tegningens snitt 1F passet i båten lagde jeg en kopi, som ble klippet ut etter strekene og deretter senket ned på riktig plass. Den passet ikke helt, og spesielt dårlig på styrbord.   Ved hjelp av en liten  digital vinkelmåler kom jeg frem til vinkelen 38 grader på styrbord, altså en forskjell på 4 grader mot tegningen.

Det jeg tror har skjedd er at ronga er blitt tatt ut og satt i noen ganger før 3D-dokumentasjonen ble utført,  og at den ikke har vært har vært ordentlig skrudd fast under oppmålingen.  Derfor tror jeg at 38 grader er mer riktig enn 34 grader siden det passer ronga bedre.  Og sånn ble det.

Prøving av fremre bord på styrbord side

Prøving av fremre bord på styrbord side

DSC_0099

2. bordgang ferdig fastnaglet

DSC_0101


Legg igjen en kommentar

Feil !

Hei.

Tilbake igjen på BåtLab’en.   Sist jeg var her og jobbet oppsto det en hel del forvirring fordi 2. bordet, under prøving, stakk så mye høyere på akterstevnen enn det skulle ha gjort.  Det ble til å undersøke hva feilen kunne bunne i; det åpenbare var å sjekke bordbredder, hvorvidt oppmerkingen på stevnen var riktig,  hvorvidt oppskaleringen av reiset var riktig, hvorvidt oppmåling og oppskalering av tegningsunderlaget var riktig,  og så videre.  Da alt dette var gjort, med dobbelt- og trippelsjekk uten at vi skjønte noe som helst, var forvirringen total.  Ettersom  det ikke var mulig å komme videre med håndgripelige tall og mål, prøvde jeg å sammenligne hva jeg faktisk så på modellen og båten.  Jeg la hodet så langt ned i bunnen på modellen som det overhodet var mulig og så på hvordan linjene på bordene traff stevnen, og se der! Der var noe…   Det jeg så var at første bordet i modellen hauset (linjen som overkanten danner faller noe mot stevnen, istedenfor bare å jobbe seg oppad. Blir noen ganger kalt svanehals) noe, mens det i båten ikke gjorde det.   Første spørsmålet  naturlig nok hvorfor.   Det viser at bordbredden tross alt er feil på båten, på målestasjonen i forkant av akterstevnen, heretter kalt 3A,  og årsaken til det er kommunikasjonssvikt mellom meg og arkeologen som har forsynt meg med tegningsunderlaget. Da hun målte opp modellen med FARO-armen, klarte hun ikke å måle helt ned mot kjølen ved 3A fordi  rongen satt i veien.   På tegningen vises det på den måten at strekene  slutter i intet, mens de på de andre målestasjonene fortsetter ned til kjølen og også overkanten på kjølen er tegnet.   Denne distinksjonen var jeg ikke obs på da jeg jobbet med tverrsnittstegningene en og en, og derfor har jeg ikke skjønt at strekene som markerer 1. bord ved 3A ikke går helt ned til kjølen.

Hvorfor fikk så dette til følge at bord to stakk for høyt på akterstevnen?  At bord 1 er for smalt ved målestasjon 3A får naturlig nok samme følge for 2. bordet.   Siden punktet ved 3A er for lavt, mens neste breddemål aktenfor 3A (som vi tar ut direkte fra modellen) er korrekt  får ikke bordet den hausing det skal ha, og det blir ikke mulig å få det til å droppe tilstrekkelig lavt på stevnen til at det treffer de merker det skal.   Hell i uhellet er at bord 1 og 2 i dette området har omtrent samme legg, hvilket vi si at det er nokså problemfritt å legge til det som mangler på 2. bordet,  slik at totalbredden blir riktig ved 2.bordet.   Da denne justering ble gjort fikk vi til å lage en overkant som la seg pent inn mot merkene på stevnen og en hel dag med hardt detektivarbeid var over.

 


Legg igjen en kommentar

Kjølbord montert

Å tilpasse et bord mot T-kjøl synes jeg er noe av det vanskeligere jeg gjør som båtbygger.   Bordet skal tilpasses dels sideveis i overgangen kjøl/stevn, dels oppad mot kjølflia, dels innover mot kjølen og mot stevn, samtidig som det skal vris opp i spiral og bue.  Hvis en kommer skeivt ut; dersom det er for mye glipe på et eller annet sted, er det vanskelig å jobbe seg inn.  Noe av fellinga som må gjøres er på undersiden av kjølflia og dette medfører arbeid i en håpløs arbeidsstilling, i hvert fall når det skal gjøres med øks som vi gjør på denne båten.  Samme jobb med en høvel er nokså enkelt, det er bare å holde høvelen opp ned –  det er ikke engang nødvendig å krøke ryggen.

Likevel, aktre kjølbord på styrbord side er nå montert.  Det mangler fortsatt trenagler midskips, men det er spikret fast mot stevn og bakre enden av kjølen.  Bordet på babordsiden er steamet og får nå sitte til neste gang jeg kommer.

Aktre kjølbord på styrbord er spikret fast.

Aktre kjølbord på styrbord er spikret fast.

 

Endene på babords kjølbord (til venstre i bildet) er smurt med linolje for å hindre endesprekk

Endene på babords kjølbord (til venstre i bildet) er smurt med linolje for å hindre endesprekk


2 kommentarer

Skal, skal ikke

 

Jeg er i gang med båten igjen.  Etter bygginga av Vaaghals/Barcode6 sitter jeg igjen med inntrykket at oppvarma eik og det å bygge med skorder ikke passer helt sammen.  Fersk eik blir såpass myk at det er en risiko for at skorden, som presser på et punkt, lager en knekk i overkanten av bordet.   Vi fant  også trekk i Barcode 6 som kunne peke i retning av at den var bygget på spantmaler, og ikke med skorder. 

Siden Portørenga-båten også er bygget i eik, og med materialer ned til en halv tomme,  hadde jeg bestemt meg for å jobbe hardt for å unngå oppvarming (steaming, som er det vi kan få til her).  Men allerede nå, ved første bordet, begynte jeg å lure på om det i det hele tatt lar seg gjøre.   Bakre halsbord er ikke skremmende mye vridet, men det har en ganske kraftig bøy fra akterstevnen og en meter forover.  Etter 5-6 timers jobb med koldt bord, hvor jeg har prøvet mange kombinasjoner av skording og tvinger, har jeg kommet til at kreftene jeg påfører stevnen og skjøten mellom stevn og kjøl, blir såpass kraftige at jeg ikke er villig å ta risikoen med å fortsette jobbe uten oppvarming.  Derfor ligger, bak ryggen min, akkurat nå bordet inne i steamkassen. Det vil bli vridd på nå i kveld, så fortsetter jeg i morgen.