BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging


Legg igjen en kommentar

Feil !

Hei.

Tilbake igjen på BåtLab’en.   Sist jeg var her og jobbet oppsto det en hel del forvirring fordi 2. bordet, under prøving, stakk så mye høyere på akterstevnen enn det skulle ha gjort.  Det ble til å undersøke hva feilen kunne bunne i; det åpenbare var å sjekke bordbredder, hvorvidt oppmerkingen på stevnen var riktig,  hvorvidt oppskaleringen av reiset var riktig, hvorvidt oppmåling og oppskalering av tegningsunderlaget var riktig,  og så videre.  Da alt dette var gjort, med dobbelt- og trippelsjekk uten at vi skjønte noe som helst, var forvirringen total.  Ettersom  det ikke var mulig å komme videre med håndgripelige tall og mål, prøvde jeg å sammenligne hva jeg faktisk så på modellen og båten.  Jeg la hodet så langt ned i bunnen på modellen som det overhodet var mulig og så på hvordan linjene på bordene traff stevnen, og se der! Der var noe…   Det jeg så var at første bordet i modellen hauset (linjen som overkanten danner faller noe mot stevnen, istedenfor bare å jobbe seg oppad. Blir noen ganger kalt svanehals) noe, mens det i båten ikke gjorde det.   Første spørsmålet  naturlig nok hvorfor.   Det viser at bordbredden tross alt er feil på båten, på målestasjonen i forkant av akterstevnen, heretter kalt 3A,  og årsaken til det er kommunikasjonssvikt mellom meg og arkeologen som har forsynt meg med tegningsunderlaget. Da hun målte opp modellen med FARO-armen, klarte hun ikke å måle helt ned mot kjølen ved 3A fordi  rongen satt i veien.   På tegningen vises det på den måten at strekene  slutter i intet, mens de på de andre målestasjonene fortsetter ned til kjølen og også overkanten på kjølen er tegnet.   Denne distinksjonen var jeg ikke obs på da jeg jobbet med tverrsnittstegningene en og en, og derfor har jeg ikke skjønt at strekene som markerer 1. bord ved 3A ikke går helt ned til kjølen.

Hvorfor fikk så dette til følge at bord to stakk for høyt på akterstevnen?  At bord 1 er for smalt ved målestasjon 3A får naturlig nok samme følge for 2. bordet.   Siden punktet ved 3A er for lavt, mens neste breddemål aktenfor 3A (som vi tar ut direkte fra modellen) er korrekt  får ikke bordet den hausing det skal ha, og det blir ikke mulig å få det til å droppe tilstrekkelig lavt på stevnen til at det treffer de merker det skal.   Hell i uhellet er at bord 1 og 2 i dette området har omtrent samme legg, hvilket vi si at det er nokså problemfritt å legge til det som mangler på 2. bordet,  slik at totalbredden blir riktig ved 2.bordet.   Da denne justering ble gjort fikk vi til å lage en overkant som la seg pent inn mot merkene på stevnen og en hel dag med hardt detektivarbeid var over.

 


Legg igjen en kommentar

Ord, igjen

Inspirert av diskusjonen som fulgte i kommentarfeltet under forrige innlegg, har jeg gått og tenkt på dette med terminologi.     Det er jo slik at vi jobber med arkeologisk materiale, hvor vi så langt som mulig prøver å gjenskape det bakenforliggende  håndverket og metodene ,  og det ferdige produktet – båten.  Båten blir deretter gjenstand for utprøving på sjøen.  Alt dette så langt økonomien vår strekker til.   Vi går  sirkelen rundt: fra arkeologisk funn til seilende rekonstruksjon.  Nesten.   Det står klart for meg nå at vi mangler fokus på språket,  derfor har jeg  vervet et par karer fra muséets venneforening til å forske på historisk terminologi; ordene som ble brukt i tiden da båten ble bygget og brukt.   Her på muséet har vi tilgang til Norges fineste  samling av maritim litteratur, en mulighet vi ikke må gå glipp av.

Derfor, kjære leser, håper jeg at vi  skal få lære oss mer om historisk maritim terminologi om ikke lenge.

Kommer tilbake/Lars


7 kommentarer

Spor etter løpende/stående rigg ?

Det er ikke funnet noen hull i vaterbordet som kan fortelle om fester for vant, men tollepinnene kan ha vært brukt også til dette formål.   Antakelig har båten hatt spririgg, og da er det ikke trolig at det har hatt noen vant i det hele tatt.   

På ripa, rett foran rognen er det funnet hull på begge sider. Disse hullene, Ø12 mm,  er noe mindre enn ellers i båten (Ø14 mm).  Dette kan ha med skjøte å gjøre, men det er litt rart å ha hull på begge sider til et sprisegel, der det hadde vært nok å ha feste et sted midt i båten.  Kan båten tidligere ha hatt råseil ?


Legg igjen en kommentar

Vaterbord

Båten har vaterbord på begge sider, som går fra rogn til rogn.  Det er av eik, 6-7 cm i bredde og i underkant av 5 cm i tykkelse.  På vaterbordet er det hull for tollepinner, fire tolleganger på hvar side.  Den akterste på babord side har tre pinner og vi kan se slitasje på begge steder der hvor åre kan ha vært brukt. Opprinnelig har det trolig ligget en kloss mellom åra og vaterbord, men den er bare bare bevart på den akterste på babordsiden.  Det er slitasje i andre av tollegangene, så det er klart at det også er rodd uten kloss. Vaterbordene er naglet fast i ripa. 20110911_før sjøsetting 022


1 kommentar

1. bordgang og kjøl

Som tidligere skrevet var båten funnen opp ned i sjøen. Bevaringsforholdene har vært bra for de øvre delene av båten, som har ligget delvis begravet i mudder, mens bunnen, som har ligget eksponert i sjøen er forvitret, brukket og spist. 

Av 1. bordgang gjenstår fra styrbord, akterifra: Et bord, splittet langs hele lengden,20110911_før sjøsetting 019 men med mye av kontaktflaten mot akterstevn.  I overkant passer hullene i sua mot andre bordgang. Bordet strekker seg til midskips og ser ut til å ha original kant i enden, der et spikerhull er lokalilsert midt i bordet, hvilket får tolkes som feste i skaring.  Det vil si at bordet er bevart i sin hele lengde, men mangler undre del som er festet i kjølen.  Forover foreligger et bord som ikke helt sikkert kan plasseres som kjølbord.  Det har bare et lite stykke original kant ca midt på, mens resten er splittet om brukket. I ene enden er noe som kan tolkes som et skråplan, med to spikerhull, som kan være anleggsflate mot stevn.  Skråplanet heller kraftig, og spikerhullene ligger nesten vannrett i forhold til hverandre, noe som kan indikere at  det skal ligge an mot kjøl/stevn, altså som 20110911_før sjøsetting 010kjølord.Ting som taler imot dette er at i samme område har det som skulle ligget an mot kjølen flere hull etter trenagler.  Dette passer ikke, fordi vi vet at kjølen i dette område ikke lenger har fasongen av en T-kjøl, men et rektagulæart tverssnitt. Her finnes hull etter spiker, men ingen hull etter trenagler.   Bordets dimensjoner tilsier dog at det kan passe inn i denne posisjon.

På babord finner vi følgende:  Mot akterstevn finner vi en liten bit av kjølbordet. Det er splittet og brukket, slik at det som gjenstår er et lite stykke som ansluter mot stevnen og noe som sitter mot andre bordgang. Andre bordgang er skadet i dette område, slik at det kun er et nagelhull som matcher mellom disse to bord. Med utgangspunkt i lengden på aktre bordet på styrbordsiden, kan vi gjette oss til at også dette bordet har strukket et sted til midten av båten. I midten av båten finner vi noen interessante ting.  Her er en kort bordbit bevaret. Denne var opprinnelig tolket som en del av tredje bordgang men ble funnet til ikke å passe der.  Bordet har full bredde og en bevaret skaring iDSC_9594 akterkant, men er ikke mer enn ca 80 cm langt, med brudd i fremre enden. Bordet har fire hull som passer mot midtre bordet på andre bordgang, og fire hull i underkant som kan hjelpe oss å plassere kjølen. Det som i utgangspunktet satte oss på sporet at dette bordet skal sitte akkurat her, var det hakket i sua i underkant av andre bordet som viser at det ligger an mot en skaring i første bordgang.  

Av kjølen er to deler, som trolig skal sitte sammen, bevart.  Ene enden er intakt, men det er uvisst om den skal peke mot for- eller akterstevn.  Her gikk vi gjennom  en meget lang prosess, men jeg skal bare referere den i korte trekk. Det ville ellers bli for komplisert og forvirrende.   De to kjøldelene er tegnet hver for seg.   Tracingen blirPortørenga modellbygging 001 deretter scannet slik at vi kan printe ut kopier.  Det viste seg etter mange turer, at den ene delen var scannet opp ned, noe som satte oss på villspor og var meget nær til  å få til følge at kjølen ble montert med den bevarte delen mot akterstevn.  Etter at vi hadde tatt opp samtlige materialer fra karet for å studere dette i full skala, kunne vi imidlertid konkludere med at kjølen skal sitte med den bevarte delen mot forstevnen.  Da matcher også de fire hullene i underkant av kjølbordet mot fire hull i kjølen.