2. bordgang

Hei alle fantastiske lesere !!!  Neida, bare tull, jeg vet nok at dere ikke er mange og  at Jo Nesbø har flere, men jeg tviler på at hans lesere kan så mye om arkeologiske båtfunn som mine 🙂    Derfor er jeg , på en måte, mer fornøyd med de lesere jeg har,  enn om jeg hadde hatt hele den ignorante (i denne sammenhengen) horden til Nesbø.  Altså , velkomne skal dere være ! Og hvis noen av Nesbøs lesere tilfeldigvis skulle ha funnet veien til denne blogg – velkommne, dere også !  Dere vil nok finne noen likheter med det dere leser til vanlig;  Det å  rekonstruere et båtvrak,  kan  faktisk  sammenlignes med en hvilken krimgåte som helst.

Nå er tiden kommet til 2. bordgangen.    Også her er det mangler, men det er da mye som er igjen også. Det skal vi ikke glemme !    Vi starter på babord denne gangen.

Øvre skisse viser skaring sånn vi vanligvis gjør nå for tiden. Enden på skaringen tynnes helt i null, slik at neste bord, bord 2, faller helt inntil sua mot
bord 1.
.
Nedre skisse viser skaringen jeg skrev om. Her er enden ikke tynnet helt ut. Da blir det istedenfor hogget vekk tilsvarende på neste bord, bord 2.

Babord fra akteren:   Første bordet  er relativt vel bevart i området hvor det er spikret mot stevnen.  Dog, kanten mot stevnen er litt skadet, slik at kun to spikerhull er mulig å spore.   Lenger forover er bordet splittet, kun den øvre delen er igjen, men desto mer gledelig at den når helt til skaringen mot neste bord.     Neste bord er bevart i sin helhet og  har en interessant detalj i sua i underkant.  Midt på bordet er det tynnet fra ene siden, slik at sua i lengderetningen har et lite trappetrinn.  Dette er noe vi har sett på Barcode-materialet, og det gjøres fordi en skaring på bordgangen nedenfor, i dette tilfelle 1. ,  ikke er tynnet ut i null.   (Se skisse).  Senere skal vi se at denne lille detalj vil være med på en oppdagelse.    Bordet forover mangler i sin helhet, men på styrbord finnes deler av dette slik at det kan brukes som mal/utgangspunkt.

Styrbord fra akteren:   Her oppstår et mysterium.   Bordet er vel bevart, men har noen skader helt i enden, hvor det er festet mot stevnen.  Kun et spikerhull er tegnet, men grensen som markerer hvor skråplanet til fellingen mot stevnen starter er markert med en tydelig strek.   Men….enden på bordet passer dårlig mot stevnen.  Nedre kanten ligger an mot stevnen, mens øvre er altfor kort. Det vil si at vinkelen på bordenden ser ut til å være feil i forhold til  stevnen sin helling. Det kan jo også være feil på stevnens helling, men det er vanskelig å tenke seg, fordi flere bord allerede er montert i det som ser ut å være de originale spikerhullene.     Av midtbordet gjenstår kun et lite flak, men siden tilsvarende bord på babord finnes i sin helhet blir det brukt til mal for resten.    Mot forstevn har vi et bord som dels er brukket i akterenden, splittet på midten, omtrent, og forvitret mot forstevnen.

Reklame

3. bordgang igjen – ett problem løst

Jo, som jeg skrev i forrige innlegg er det en del mangler i funnmaterialene ved 3. bordgang.   På et sted, styrbord midt og forover har vi et bord med brudd i framkant.  Dette skrev jeg i forrige innlegg:

«Det andre fra akteren er ganske langt og har et brudd forover, så her vet vi ikke hvor langt det strekker seg. Hvis det skal nå frem til første bordet ville det vært båtens lengste bord, men likevel ikke mer enn  3 meter langt;  Ikke helt usannsynlig.»

Nå har jeg oppdaget at på bordet under, på 2. bordgang altså, sitter et lite fragment som hører til 3. bordgang, med skaring i framkant.    Det er altså et lite stykke av den delen som mangler på 3. bordet.   Dermed kan vi være sikre på at bordet når helt   frem til skaringen, og at det  er båtens lengste bord.

Case closed !

3. bordgang

Her begynner det å mangle mer materiale   fra funnet,  både på styrbord og babord.

Styrbord:  Her finnes første og andre bord fra akteren. Det andre fra akteren er ganske langt og har et brudd forover, så her vet vi ikke hvor langt det strekker seg. Hvis det skal nå frem til første bordet ville det vært båtens lengste bord, men likevel ikke mer enn  3 meter langt;  Ikke helt usannsynlig.  Det fremste bordet  har hull til feste av  en skottrogn.  Fra 4. bordet husker vi problemet med hullet til rognen helt framme i stevnen, og det ser foreløpig som at det er et lignende problem her. Hvis skottrognen blir montert i hullet i 3. bordet, vil den få en så unaturlig helling at jeg ikke ser det som sannsynlig. Dessverre mangler materiale på 4. bord SB og 3. bord babord , hvor vi kunne funnet flere  hull til feste  av denne rognen,  som kunne klarlagt forholdene.

Babord:  Her finnes, etter hva jeg har funnet foreløpig, kun to bord: Det aktre og et bord fra midskips og forover – hvor langt er uvisst fordi det er brudd i enden forover.   Det aktre bordet har i overkant en del nagelhull i sua som ikke er i bruk.  det gjelder fremst i sua mot 2. bord fra akteren på fjerde bordgang, hvor det er mange hull som ikke er i bruk.  Tydeligvis har det vært utskiftninger i området.   Så mangler et bord som har vært en drøy meter langt, før neste bord tar ved.   Dette, det neste altså,  har velbevart skaring i akterkant, men brudd forover et stykke bak skottrognen i framskotten.

Problem 4. bordgang.

Fjerde bordgang på styrbordsiden, mot forstevn, består kun av et lite fragment.  Det har anlegg mot stevn med to spikerhull, som matcher hull i stevnen.    I området sitter en rogn.  Denne har fire hull til innfesting mot 4. og 5.  bord på hver side, og merker på babordsiden som viser vinkelen.   Problemet er at hullet i rognen ikke passer hullet i 4. bord, som sitter en hel cm for langt akterover, dvs to tommer i full skala.   På bildet kan hullet, eller rettere halve hullet, sees i overkant av fragmentet rett bak rognen. 

Rare ord

Sjefen på muséet har oppfordret meg til å forklare en del ord, som jeg bruker her i bloggen.   Det kan nok være lurt, derfor har jeg laget en egen kategori i dag, som heter språknøkkel. Her vil jeg skrive forklaringer på de ord som jeg tenker kan være vanskelige for  ikke-nerder.

Vi starter med tre ord som sjefen ønsket forklaring på.

Skisse 1 : En vanlig su – overlappet mellom to bord
Skisse 2: Kneppsu – en spesiell su, vanligvis laget for å håndtere stor vinkelforskjell mellom to bord, uten at overkanten på det nedre blir for tynn.
Skisse 3 : Skaring, eller skrålask
Skisse 4 : Lask eller stumlask, med skive av tre på innsiden

Su :     I en klinkbygget båt sitter bordene monterte med et  overlapp,  slik at det mellom hvert bord dannes et lite trappetrinn.  Området mellom de to bordene, hvor det ofte finnes tetningsmateriale, kalles for su.

Kneppsu :  Her handler det om en su som lagets spesielt for å kunne håndtere stor vinkelforskjell mellom bordene, uten at overkanten på det nedre bordet blir altfor tynn.    (legger inn en skisse så fort noen viser meg hvordan man scanner her på muséet)

Skaring:    En skaring er en skjøt mellom to bord i lengderetningen.  Hver bordgang består normalt av flere deler.  I mindre båter er det nå for tiden som regel ikke fler enn to, men i gamle dager var ofte delene kortere og flere.  På Portørenga er det tre eller fire deler per bordgang.  Skaring kalles også for lask, men for meg som har min terminologi fra Trøndelag og Sverige, så er en skaring en skjøt hvor bordene tynnes i enden til skråplan, som kobles sammen.  En lask er en skjøt hvor bordene kappes i riktig lengde og monteres stumt mot hverandre med en ekstra treskive på innsiden som overlapper sprekken mellom bordene.   Hmm, også dette bør nok illustreres, tenker jeg.

4. Bordgang

Babordsiden foreligger komplett og består av 4 bord, hvorav ett, det andre fra akteren, har en merkelig fasong. Det følger ikke linjespelet fra 5. eller 3. , uten har en markert dipp på midten, som en liten tykk banan. Bordet foran, nr 2 fra forstevn, har flere hull i sua mot 5. bordgang som ikke tilsvares av hull i 5. Dette bordet har også noe som minner om en kneppsu mot 3. .

I funnet fantes 4 bord som stammer fra styrbordssiden.  Av det fremste gjenstår kun et lite fragment, fra forstevnen og ca 50 cm akterover.  Større delen av det som er festet mot forstevnen finnes,  og jeg finner hull i stevnen som passer mot hullene i bordet.   Hvorvidt dette bordet har vært så langt at det har gått til neste skaring, eller om det har vært et bord til imellom vites ikke, men jeg mistenker det fordi det da blir noenlunde symmetrisk med babordsiden .  Det er dessuten ikke  heldig å ha en skaring midt i området hvor bordet bøyer seg som me

Nevnes kan også at skaringene mellom de to fremste bordene i 4. og 5. bordgang, på både styrbord og babord, har skaringer som ligger rett over hverandre. Nå, i moderne tid, er jo dette noe som er «fyfy» , men det ser ut til at de før i tiden ikke var særlig bekymret over å legge skaringer ganske tett. Også på Bracode 6 var det slik, på et sted var det til og med tre skaringer over hverandre.

Ripa

Portørenga har 5 bordganger. Som jeg skrev i forrige innlegg vil jeg starte med å montere ripa, 5. bordgang.  Jeg finner hull i både akterstevn og forstevn som passer med hull i bordene. Dermed får jeg her første indikasjonen på hvilken helling stevnene skal ha.  Dette vil antakelig måtte justeres etterhvert som jeg leter etter bredder, bordvinkler osv. , men likevel, her er et utgangspunkt.   Også skaringene har hull som passer mot hverandre og dermed er ripa komplett.  Første inntrykk er at det er noe assymetri mellom babord og styrbord. En sjekk av total lengde av ripa på bb og sb gir at bb er 6 mm lengre enn enn sb.    Jeg dobbeltsjekker for å finne om jeg har feilvurdert et eller annet, men finner at det jeg har gjort ser riktig ut. Assymetrisk altså…  Båten vil altså komme til å se litt forskjellig ut fra side til side.    Jeg vurderer om jeg allerede nå skal montere inneresingen eller ikke, men tenker at siden den kan ha bøyd/rettet seg kan den gi feil utgangspunkt for fasongen på ripa og derfor venter jeg med den.

Modellbygging

Forrige uke startet vi med modellen. For å få en oversikt over hva som fantes og hva som manglet, og samtidig prøve å pusle sammen deler allerede før vi begynte å jobbe tredimensjonalt, startet jeg med å legge ut bordlegningen på et brett. Her kunne jeg ganske enkelt se hva som passet sammen i hullene i suene. Jeg fant også et par deler som tidligere ikke har vært plassert i båten, noen avbrukne deler av bord.

Siden det er mye som mangler i bunn av båten, bestemte jeg meg for å bygge modellen ovenfra og ned, altså fra ripa mot kjøl. Det er jo ikke slik man bygger en båt, men med manglende kjøl, undre del av akterstevn, det meste av halsene, var det egentlig ikke noe valg. Det var slik det måtte gjøres, siden ripa var så komplett.   Etterhvert som bordene og bandene, og ikke minst seiltofta, blir plassert i båten  regner jeg med å komme fram til lengde og bredde .

Vi har 3D-printet noen deler; for- og akterstevn, renger foran og bak, framband og  stevkne foran. Resterende deler vil bli laget på annen måte. Bord i bokpapp, band og trolig også inneresing i tre.  Stevnene er satt opp på plexiglass, som sitter i en slisse på beddingen, slik at stevnene kan skyves frem og tilbake, og vinkles etterhvert som vi finner ut hvordan de skal stå.

Vraket

Da Portørenga ble funnet lå den altså opp ned i sjøen. Det meste av kjølen og halsbordene manglet, men videre oppover er mer og mer bevart. Ripa med inneresing, er bevart – helt komplett. Et band har hull til mastefot og på samme band sitter også en seiltofte,

Inneresing

altså toft hvor det er laget hull for mast. Dette hullet, forresten, er laget ved at det er boret mange hull i periferien, til det har blitt mulig å plukke ut en «propp» slik at det står igjen et hull (Akkurat sånn jeg gjorde det da jeg monterte ny ovn og skulle ta hull på pipa). Etterhvert, da vi skal begynne med riggen, blir det altså meget interessant å se hva vi kan lese ut av disse deler høyt oppe i båten, hvor det kan forventes at det skal være mulig å finne spor etter stående rigg og skjøte etc.

Mange bord har spor av oppgangssag på innsiden, noen få også på utsiden. Et par bord har ingen

Spor etter oppgangssag

verkstøyspor i det hele tatt på overflaten, men disse er også noe forvitret. Materialene er stort sett helt svarte hvilket gjør at det er vanskelig å vurdere hvor i treet bordet er tatt ut, og PEGen (impregneringsvæsken) som båtdelene ligger i gjør dessuten overflaten blank, slik at det blir mye reflekser. Det har likevel vært mulig å slå fast at flere bord er vanlig gjennomskur, mens det kan være at et par som kun har stående ved. Etterhvert skal vi ta ut dendroprøver , og da skal vi også velge noen av de som ser ut til kun å ha stående ved, fordi disse vil innholde flere årringer; noe som gir større mulighet til korrekt datering/geografisk plassering.
Tykkelsen på bordene varierer fra 12 opp til 17 mm. Bordene er sammenføyet med trenagler, med unntak for en og annen spiker – hovedsaklig hvor det sitter band. Trenaglene er av furu med kiler/årette også i furu, eller muligens i gran. Mot stevnene er bordene tynnet i overkant, slik at enden bordene legger seg på linje mot stevnene. Endene er også faset av hvor de ligger an mot stevnene. Da er det ikke nødvendig med hverken spunning eller trappetrinn.

Mange skaringer er hogget med øks uten videre bearbeidning. De er ofte kraftig konkave i lengderetningen. Ved en skaring har jeg funnet spor etter annet verktøy, antakelig etter skjøve, men en eller annen høvel er også mulig. Båtens alder utelukker ikke høvel.

Skaring bearbeidet med skjøve eller høvel

. skaringene

Det som er igjen av kjølen viser at båten har hatt T-kjøl. Et lite felt helt i enden av kjølen, på oversiden, er relativt godt bevart, mens resten er kraftig forvitret. Dette lille område vekker selvfølgelig min nysgjerrighet. Hvorfor er det så velbevart ? Min første tanke er at her har det sittet et eller annet kne mot for- eller akterstevn, men siden ingen hull, hverken etter spiker eller trenagler, foreligger, så faller den teorien. Akterstevnen er godt bevart, men i området hvor den skal sitte mot kjølen mangler noe. Derfor sitter vi igjen med spørsmålet om hvordan kjøl og stevner skal sitte sammen.

Forstevnen, eller i hvert fall det som vi inntil videre betrakter som forstevn (pga retningen på skaringene i bordlegningen), er påskjøtet i overdelen. Den påskjøtede delen viser felling etter noe som vanskelig kan tolkes som annet enn et rorbeslag. En gjenbrukt akterstevn, i så fall. Tja, hvorfor ikke.

Båten har hatt et par små, veldig delikate, stevnknær, i furu. De er selvfølgelig nokså krumme, hvilket gir en liten radius (på innsiden). Vi har sett på andre band, særlig i funnmaterialene fra Barcode, at det gjerne blir hogget med øks i innvendige radiuser, helt til man kommer til et punkt hvor det ikke lenger går å hogge en innvendig radius. Hoggingen går da gjerne ut i en spiss hvor det er som krummest. Slik er det gjort i det aktre stevnkneet, mens det som sitter foran har en nydelig myk radius hele veien. Tipper at det er skåret med kniv, særlig siden kneet er så smekkert