BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging


Legg igjen en kommentar

Feil !

Hei.

Tilbake igjen på BåtLab’en.   Sist jeg var her og jobbet oppsto det en hel del forvirring fordi 2. bordet, under prøving, stakk så mye høyere på akterstevnen enn det skulle ha gjort.  Det ble til å undersøke hva feilen kunne bunne i; det åpenbare var å sjekke bordbredder, hvorvidt oppmerkingen på stevnen var riktig,  hvorvidt oppskaleringen av reiset var riktig, hvorvidt oppmåling og oppskalering av tegningsunderlaget var riktig,  og så videre.  Da alt dette var gjort, med dobbelt- og trippelsjekk uten at vi skjønte noe som helst, var forvirringen total.  Ettersom  det ikke var mulig å komme videre med håndgripelige tall og mål, prøvde jeg å sammenligne hva jeg faktisk så på modellen og båten.  Jeg la hodet så langt ned i bunnen på modellen som det overhodet var mulig og så på hvordan linjene på bordene traff stevnen, og se der! Der var noe…   Det jeg så var at første bordet i modellen hauset (linjen som overkanten danner faller noe mot stevnen, istedenfor bare å jobbe seg oppad. Blir noen ganger kalt svanehals) noe, mens det i båten ikke gjorde det.   Første spørsmålet  naturlig nok hvorfor.   Det viser at bordbredden tross alt er feil på båten, på målestasjonen i forkant av akterstevnen, heretter kalt 3A,  og årsaken til det er kommunikasjonssvikt mellom meg og arkeologen som har forsynt meg med tegningsunderlaget. Da hun målte opp modellen med FARO-armen, klarte hun ikke å måle helt ned mot kjølen ved 3A fordi  rongen satt i veien.   På tegningen vises det på den måten at strekene  slutter i intet, mens de på de andre målestasjonene fortsetter ned til kjølen og også overkanten på kjølen er tegnet.   Denne distinksjonen var jeg ikke obs på da jeg jobbet med tverrsnittstegningene en og en, og derfor har jeg ikke skjønt at strekene som markerer 1. bord ved 3A ikke går helt ned til kjølen.

Hvorfor fikk så dette til følge at bord to stakk for høyt på akterstevnen?  At bord 1 er for smalt ved målestasjon 3A får naturlig nok samme følge for 2. bordet.   Siden punktet ved 3A er for lavt, mens neste breddemål aktenfor 3A (som vi tar ut direkte fra modellen) er korrekt  får ikke bordet den hausing det skal ha, og det blir ikke mulig å få det til å droppe tilstrekkelig lavt på stevnen til at det treffer de merker det skal.   Hell i uhellet er at bord 1 og 2 i dette området har omtrent samme legg, hvilket vi si at det er nokså problemfritt å legge til det som mangler på 2. bordet,  slik at totalbredden blir riktig ved 2.bordet.   Da denne justering ble gjort fikk vi til å lage en overkant som la seg pent inn mot merkene på stevnen og en hel dag med hardt detektivarbeid var over.

 


7 kommentarer

Spor etter løpende/stående rigg ?

Det er ikke funnet noen hull i vaterbordet som kan fortelle om fester for vant, men tollepinnene kan ha vært brukt også til dette formål.   Antakelig har båten hatt spririgg, og da er det ikke trolig at det har hatt noen vant i det hele tatt.   

På ripa, rett foran rognen er det funnet hull på begge sider. Disse hullene, Ø12 mm,  er noe mindre enn ellers i båten (Ø14 mm).  Dette kan ha med skjøte å gjøre, men det er litt rart å ha hull på begge sider til et sprisegel, der det hadde vært nok å ha feste et sted midt i båten.  Kan båten tidligere ha hatt råseil ?


Legg igjen en kommentar

Vaterbord

Båten har vaterbord på begge sider, som går fra rogn til rogn.  Det er av eik, 6-7 cm i bredde og i underkant av 5 cm i tykkelse.  På vaterbordet er det hull for tollepinner, fire tolleganger på hvar side.  Den akterste på babord side har tre pinner og vi kan se slitasje på begge steder der hvor åre kan ha vært brukt. Opprinnelig har det trolig ligget en kloss mellom åra og vaterbord, men den er bare bare bevart på den akterste på babordsiden.  Det er slitasje i andre av tollegangene, så det er klart at det også er rodd uten kloss. Vaterbordene er naglet fast i ripa. 20110911_før sjøsetting 022


4 kommentarer

Band og renger

Båten har 5 band, to renger og to stevnknær.   Bandene sitter med en avstand på ce 80 cm, en romstørrelse vi finner igjen på båter i store deler av Norge helt opp til 18/1900-tall.  Begge rengene, ett stevnkne og bandet foran er velbevart og dokumentert i 3D med Faro-arm og deretter printet i plast.   De andre bottenbandene har brudd og forskjellige skader.  De er rekonstruert under modellbyggingen og laget i mdf-platemateriale. 20110911_før sjøsetting 019 Utslagsgivende for hvordan bandene skulle rekonstrueres ble den meget velbevarte seiltofta, som er med på å definere bredden.  Eksakt hvor denne skulle sitte i høydeledd er noe uvisst, men på hver side av bandet fant vi spikerhull et lite stykke fra toppen. Dette kan være for å feste en trekloss som holder ned seiltofta, som ellers ville sitte løs å kunne skli oppover.  I seiltofta er det laget et ganske stort hull for masta ved å bore mange små hull i periferien.  Et firkanta hull for mastefoten er laget i bandet under seiltofta.


Legg igjen en kommentar

Forstevn og akterstevn

Forstevnen er delvis bevaret.  Øvre delen er påskjøtet og har, merkelig nok, felling etter noe som neppe kan tolkes som annet enn et rorbeslag.  Det vil si at toppen av forstevnen er laget av en gjenbrukt akterstevn.   Undre delen av forstevnen er borte, men takket være at vi greide å plassere kjølen i lengderetningen ved hjelp av et av kjølbordene og at fremre enden av kjølen er bevaret , kan vi ved å ekstrapolere slutte oss til at forstevnen sitter montert foran kjølen.   Portørenga modellbygging 003

Akterstevnen er , bortsett fra et lite brudd i nedre del, bevaret i si helhet.  Under monteringen av modellen så vi at nedre delen av akterstevnen, så å si,  kræsjet mot underkanten av  akterste bandet. Det vil si at dersom stevnen skulle fortsatt ned og ligget akter om kjølen, på samme måte som forstevnen, måtte den reises betraktelig. Vi så på om dette var mulig, men fant at bordenes anlegg mot stevnen ikke tillatte en slik forandring.   I underkant av stevnen kunne vi se et liten flate, som eventuellt kunne ha vært plassert oppe på kjølen.  Vi studerte andre småbåter fra 1800-tall og kunne se at denne konfigurasjonen – forstevn foran og akterstevn på kjølen – var den rådende måten å gjøre dette på.  I bruddet i bunn av akterstevnen er det et avtrykk av noe som muligens kan tolkes som en spiker.Med den løsning vi har kommet frem til vil denne spikeren da ha vært slått i fra kjølen og opp i stevnen. Portørenga modellbygging 008

20110911_før sjøsetting 006


1 kommentar

1. bordgang og kjøl

Som tidligere skrevet var båten funnen opp ned i sjøen. Bevaringsforholdene har vært bra for de øvre delene av båten, som har ligget delvis begravet i mudder, mens bunnen, som har ligget eksponert i sjøen er forvitret, brukket og spist. 

Av 1. bordgang gjenstår fra styrbord, akterifra: Et bord, splittet langs hele lengden,20110911_før sjøsetting 019 men med mye av kontaktflaten mot akterstevn.  I overkant passer hullene i sua mot andre bordgang. Bordet strekker seg til midskips og ser ut til å ha original kant i enden, der et spikerhull er lokalilsert midt i bordet, hvilket får tolkes som feste i skaring.  Det vil si at bordet er bevart i sin hele lengde, men mangler undre del som er festet i kjølen.  Forover foreligger et bord som ikke helt sikkert kan plasseres som kjølbord.  Det har bare et lite stykke original kant ca midt på, mens resten er splittet om brukket. I ene enden er noe som kan tolkes som et skråplan, med to spikerhull, som kan være anleggsflate mot stevn.  Skråplanet heller kraftig, og spikerhullene ligger nesten vannrett i forhold til hverandre, noe som kan indikere at  det skal ligge an mot kjøl/stevn, altså som 20110911_før sjøsetting 010kjølord.Ting som taler imot dette er at i samme område har det som skulle ligget an mot kjølen flere hull etter trenagler.  Dette passer ikke, fordi vi vet at kjølen i dette område ikke lenger har fasongen av en T-kjøl, men et rektagulæart tverssnitt. Her finnes hull etter spiker, men ingen hull etter trenagler.   Bordets dimensjoner tilsier dog at det kan passe inn i denne posisjon.

På babord finner vi følgende:  Mot akterstevn finner vi en liten bit av kjølbordet. Det er splittet og brukket, slik at det som gjenstår er et lite stykke som ansluter mot stevnen og noe som sitter mot andre bordgang. Andre bordgang er skadet i dette område, slik at det kun er et nagelhull som matcher mellom disse to bord. Med utgangspunkt i lengden på aktre bordet på styrbordsiden, kan vi gjette oss til at også dette bordet har strukket et sted til midten av båten. I midten av båten finner vi noen interessante ting.  Her er en kort bordbit bevaret. Denne var opprinnelig tolket som en del av tredje bordgang men ble funnet til ikke å passe der.  Bordet har full bredde og en bevaret skaring iDSC_9594 akterkant, men er ikke mer enn ca 80 cm langt, med brudd i fremre enden. Bordet har fire hull som passer mot midtre bordet på andre bordgang, og fire hull i underkant som kan hjelpe oss å plassere kjølen. Det som i utgangspunktet satte oss på sporet at dette bordet skal sitte akkurat her, var det hakket i sua i underkant av andre bordet som viser at det ligger an mot en skaring i første bordgang.  

Av kjølen er to deler, som trolig skal sitte sammen, bevart.  Ene enden er intakt, men det er uvisst om den skal peke mot for- eller akterstevn.  Her gikk vi gjennom  en meget lang prosess, men jeg skal bare referere den i korte trekk. Det ville ellers bli for komplisert og forvirrende.   De to kjøldelene er tegnet hver for seg.   Tracingen blirPortørenga modellbygging 001 deretter scannet slik at vi kan printe ut kopier.  Det viste seg etter mange turer, at den ene delen var scannet opp ned, noe som satte oss på villspor og var meget nær til  å få til følge at kjølen ble montert med den bevarte delen mot akterstevn.  Etter at vi hadde tatt opp samtlige materialer fra karet for å studere dette i full skala, kunne vi imidlertid konkludere med at kjølen skal sitte med den bevarte delen mot forstevnen.  Da matcher også de fire hullene i underkant av kjølbordet mot fire hull i kjølen.


1 kommentar

2. bordgang

Hei alle fantastiske lesere !!!  Neida, bare tull, jeg vet nok at dere ikke er mange og  at Jo Nesbø har flere, men jeg tviler på at hans lesere kan så mye om arkeologiske båtfunn som mine 🙂    Derfor er jeg , på en måte, mer fornøyd med de lesere jeg har,  enn om jeg hadde hatt hele den ignorante (i denne sammenhengen) horden til Nesbø.  Altså , velkomne skal dere være ! Og hvis noen av Nesbøs lesere tilfeldigvis skulle ha funnet veien til denne blogg – velkommne, dere også !  Dere vil nok finne noen likheter med det dere leser til vanlig;  Det å  rekonstruere et båtvrak,  kan  faktisk  sammenlignes med en hvilken krimgåte som helst.

Nå er tiden kommet til 2. bordgangen.    Også her er det mangler, men det er da mye som er igjen også. Det skal vi ikke glemme !    Vi starter på babord denne gangen.

img053

Øvre skisse viser skaring sånn vi vanligvis gjør nå for tiden. Enden på skaringen tynnes helt i null, slik at neste bord, bord 2, faller helt inntil sua mot
bord 1.
.
Nedre skisse viser skaringen jeg skrev om. Her er enden ikke tynnet helt ut. Da blir det istedenfor hogget vekk tilsvarende på neste bord, bord 2.

Babord fra akteren:   Første bordet  er relativt vel bevart i området hvor det er spikret mot stevnen.  Dog, kanten mot stevnen er litt skadet, slik at kun to spikerhull er mulig å spore.   Lenger forover er bordet splittet, kun den øvre delen er igjen, men desto mer gledelig at den når helt til skaringen mot neste bord.     Neste bord er bevart i sin helhet og  har en interessant detalj i sua i underkant.  Midt på bordet er det tynnet fra ene siden, slik at sua i lengderetningen har et lite trappetrinn.  Dette er noe vi har sett på Barcode-materialet, og det gjøres fordi en skaring på bordgangen nedenfor, i dette tilfelle 1. ,  ikke er tynnet ut i null.   (Se skisse).  Senere skal vi se at denne lille detalj vil være med på en oppdagelse.    Bordet forover mangler i sin helhet, men på styrbord finnes deler av dette slik at det kan brukes som mal/utgangspunkt.DSC_9594

Styrbord fra akteren:   Her oppstår et mysterium.   Bordet er vel bevart, men har noen skader helt i enden, hvor det er festet mot stevnen.  Kun et spikerhull er tegnet, men grensen som markerer hvor skråplanet til fellingen mot stevnen starter er markert med en tydelig strek.   Men….enden på bordet passer dårlig mot stevnen.  Nedre kanten ligger an mot stevnen, mens øvre er altfor kort. Det vil si at vinkelen på bordenden ser ut til å være feil i forhold til  stevnen sin helling. Det kan jo også være feil på stevnens helling, men det er vanskelig å tenke seg, fordi flere bord allerede er montert i det som ser ut å være de originale spikerhullene.     Av midtbordet gjenstår kun et lite flak, men siden tilsvarende bord på babord finnes i sin helhet blir det brukt til mal for resten.    Mot forstevn har vi et bord som dels er brukket i akterenden, splittet på midten, omtrent, og forvitret mot forstevnen.DSC_9597


Legg igjen en kommentar

3. bordgang igjen – ett problem løst

Jo, som jeg skrev i forrige innlegg er det en del mangler i funnmaterialene ved 3. bordgang.   På et sted, styrbord midt og forover har vi et bord med brudd i framkant.  Dette skrev jeg i forrige innlegg:

«Det andre fra akteren er ganske langt og har et brudd forover, så her vet vi ikke hvor langt det strekker seg. Hvis det skal nå frem til første bordet ville det vært båtens lengste bord, men likevel ikke mer enn  3 meter langt;  Ikke helt usannsynlig.»

Nå har jeg oppdaget at på bordet under, på 2. bordgang altså, sitter et lite fragment som hører til 3. bordgang, med skaring i framkant.    Det er altså et lite stykke av den delen som mangler på 3. bordet.   Dermed kan vi være sikre på at bordet når helt   frem til skaringen, og at det  er båtens lengste bord.

Case closed !


Legg igjen en kommentar

3. bordgang

Her begynner det å mangle mer materiale   fra funnet,  både på styrbord og babord.

DSC_9575Styrbord:  Her finnes første og andre bord fra akteren. Det andre fra akteren er ganske langt og har et brudd forover, så her vet vi ikke hvor langt det strekker seg. Hvis det skal nå frem til første bordet ville det vært båtens lengste bord, men likevel ikke mer enn  3 meter langt;  Ikke helt usannsynlig.  Det fremste bordet  har hull til feste av  en skottrogn.  Fra 4. bordet husker vi problemet med hullet til rognen helt framme i stevnen, og det ser foreløpig som at det er et lignende problem her. Hvis skottrognen blir montert i hullet i 3. bordet, vil den få en så unaturlig helling at jeg ikke ser det som sannsynlig. Dessverre mangler materiale på 4. bord SB og 3. bord babord , hvor vi kunne funnet flere  hull til feste  av denne rognen,  som kunne klarlagt forholdene.

Babord:  Her finnes, etter hva jeg har funnet foreløpig, kun to bord: Det aktre og et bord fra midskips og forover – hvor DSC_9579langt er uvisst fordi det er brudd i enden forover.   Det aktre bordet har i overkant en del nagelhull i sua som ikke er i bruk.  det gjelder fremst i sua mot 2. bord fra akteren på fjerde bordgang, hvor det er mange hull som ikke er i bruk.  Tydeligvis har det vært utskiftninger i området.   Så mangler et bord som har vært en drøy meter langt, før neste bord tar ved.   Dette, det neste altså,  har velbevart skaring i akterkant, men brudd forover et stykke bak skottrognen i framskotten.