BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging


Legg igjen en kommentar

Reiset oppe !

Da har vi fått opp reiset.  Og det gikk relativt smertefritt, selv om det ble ganske mye måling for å få alt til å stemme med modellen.   Modellen, forresten, er fortsatt ikke oppmålt med FARO-arm, derfor har vi ikke tegninger. Hvilket medførte at vi måtte ta ut de målene vi trengte direkte fra modellen.  Vi har brukt skyvelær, stikkpasser, oppspente snor, målebånd og – selvfølgelig – den uunnværlige tommestokken.

DSC_0051


Legg igjen en kommentar

Historien om akterstevnen som ble en forstevn

Som nevnt i forrige innlegg er forstevnen skjøtet litt under ripa.  Det morsomme med dette er at den påskjøtede delen er gjenbruksmateriale fra en annen båt, den slutningen kan vi trekke ut fra tre indisier. Det ene er at den har avtrykk etter et rorbeslag, det handler altså om en bit tre som tidligere har vært akterstevn i en annen båt.  Det andre er profilen på innsiden;  den påskjøtede delen er avsluttet med en ås på innsiden, mens det ellers på stevnene er avrundet. Det tredje er at den er påtagelig tykkere enn resten av stevnen( men selvfælgelig tynnet hvor den sitter sammen med underdelen).Dette kan muligens også indikere at båten stevntoppen kommer fra har vært en del større enn Portørenga.

DSC_0049


Legg igjen en kommentar

For- og akterstevn ferdige

Da var for- og akterstevnen ferdige.  Forstevnen er skjøtet, som på originalen, men jeg ble nødt til å flytte skjøten et par tommer ned på stevnen fordi emnet hadde en stygg sprekk helt ute i enden.  Den nedre delen er laget av material som har ligget siden vi bygget Vaaghals, den er følgelig så å si tørr.  Mens den påskjøtede delen er fra de trær vi tok ned i vår,hvilket gjør at den er temmelig rå. Derfor har jeg smurt denne delen med tjære og pakket den i plast, slik at den ikke skal tørke for fort.  Materialer som tørker for fort vil gjerne sprekke.

DSC_0047


2 kommentarer

Ikke bare fordeler med lette emner

DSC_0044 Tunge emner har sine, åpenbare, ulemper.  Nettopp: de er slitsomme å flytte rundt på.  Hva som er negativt med et lett, er ikke like åpenbart.  På bildet ser dere  emnet som etterhvert skal bli undre del av forstevnen, det er ca 130 cm langt og veier rundt 3 kg.  Helt greit å håndtere, til det er tid å hogge på det med en øks på alle kanter. Hvordan holde det i ro?   Et tungt emne ligger der det ligger, det er bare å hogge.  Men for å hogge et lett må det til en ganske stor dose kreativitet. Det hjelper også å ha en myk kropp, ettersom flere av stillingene som trengs for å klemme fast emnet med et kne, et lår, en fot kan bli ganske så innviklet.   Stort sett bruker jeg en bukk, som også vises på bildet, til å legge opp ene enden. Noen ganger kiler jeg fast emnet, men det er oftest nytteløst fordi kilen pleier å løsne relativt raskt.  Oftest prøver jeg å holde det i spenn slik at andre enden, som ikke ligger på bukken, ligger an mot veggen. Emnet blir så presset  mot bukken og veggen med en kroppsdel., ofte leggen eller låret.   Ved andre tilfeller må jeg legge opp den frie enden på en benk og da kan det gå å klemme emnet mellom lårene. Enda et  alternativ er å holde stevnen oppreist og hogge med en hånd, mens andre hånden holder i emnet.   Lurer på om de knotet sånn på 1600-tallet, da båten er bygget..?


Legg igjen en kommentar

Byggestart !

Hei igjen

Da er arbeidet i gang med å bygge Portørenga i full størrelse. I mandags startet jeg med kjølen, som nå er ferdig hoggen. Status nå, er at jeg har grovskåret ut emner med motorsag til for- og akterstevn, som nå er under bearbeiding med øks, uten å høvles etterpå, til riktige dimensjoner. Det kan være litt vrient å rette opp et buet emne, uten å bruke avretter. Jeg har brukt en rei for å trekke en linje langs ene siden, så er andre siden merket opp etter den første, etter at den var ferdig hoggen. Stevnene har ikke spunning. Akterstevnen er i et stykke, mens forstevnen er skjøtet litt under ripa, slik at ripa kun er festet til den påskjøtede delen.

På bildet nedenfor kan dere se den ferdige kjølen ligge innplastet i påvente av neste trinn. Den er grundig innoljet og tjæret for å bremse uttørking.
DSC_0043

Neste bilde viser oppmerking av kjølemne før kapping og grovsaging

Arbeid med kijøl

Arbeid med kijøl