BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging

Bordlegning ferdig.

4 kommentarer

Portørenga-båten er nå ferdig bordlagd og vi har begynt å hogge til band, renger og stevnkne.

Arbeidet med bordlegningen har ikke vært problemfritt.   Ett problem har vært temperaturen i sommer; noen ganger var det opp til 30 grader her inne i BåtLab’en, og da sier det seg selv at det blir problematisk med rå flaskbord av eik.   Risikoen er  stor  at de sprekker i endene der vi har hogget opp skaringer. Dette prøver vi å forhindre ved å, til å begynne med kun smøre endene men ikke resten av bordet.  Tanken med det er å bremse tørkinga i endene, slik at bordet skal tørke jevnt, noe som i teorien skal fungere for å unngå endesprekker.  Dette har  gått noenlunde bra, men vi har sprekker ved et par skaringer som vi etterhvert må tette.                                                                                                                                                                                                                             Et annet, verre, problem er hvordan båten forandrer seg etterhvert som vi bygger.   Siden bordene tørker så  mye raskere enn vi tenkt krymper de mens vi bygger. Dette forandrer  formen på båten; bordene blir smalere og trekker med seg naboen hvilket medfører at legget på nabo-bordet endres.  Hvis tørkingen hadde gått langsommere ville vi vi smurt hele bordlegningen og dermed ytterligere saktnet prosessen, da hadde båten kunnet være ferdig bandet og sjøsatt,  og problemene med krymping aldri oppstått

.Ferdig bordlagd

Jeg tror også at vi begynner å skjønne hvorfor skaringsendene på renessansebåter er så tykke. Det har trolig å gjøre med at de ofte er sammenføyet med trenagler, og ikke jernsaum/spiker.  Kilen på innsiden får naglene til å presse i bordenes lengderetning og det er derfor logisk at  endene er vesentlig tykere på disse båtene enn hva vi er vant til fra tradisjonsbåtene  og vikingskipene som har jernsaum i skaringene.   Hvorfor er så  renessansens båter ofte sammenføyet med trenagler?  Jeg tror det har å gjøre  med mulighetene som åpnet seg da sagen/oppgangssagen gjorde materialene billigere, slik at flere kunne få bygd seg en båt. Jernet var sannsynligvis fortsatt dyrt og da var trenagler en billig løsning – noe man kunne sitte hjemme foran bålet og produsere selv.  Altså i prinsippet gratis.

Vi jobber nå videre med bandene og etterhvert tofter og inneresing.  Årer, mast og spri blir laget av kystlags-medlemmer i Kragerø, og seilet blir sydd på dugnad av Arne Emil Christensen mfl her på muséet.

Arbeid med band

Arbeid med band

Stevnkne i akteren.  Bearbeidet med øks, skjøve og kniv

Stevnkne i akteren. Bearbeidet med øks, skjøve og kniv

Reklamer

Forfatter: Lars Stålegård

Båtbygger, trearbeider

4 thoughts on “Bordlegning ferdig.

  1. Eg har gjort meg nokre tankar kring det med saga bord samanlikna med kløyvde og øksa bord. Det å bygge ei sag var ei investering då som no. Saga bord vart sikkert i større grad ein salsartikkel. Det måtte pengar inn i systemet for å få hogd tømmer, transportert det til saga, sage og tørke materialen. Slik sett er det ikkje sikkert det var billigare å bygge båt av saga bord? Argumenta for å bygge sager her i Troms på 1700-talet var for å spare på skogen, ikkje at det var billigare. Det var sikker ikkje alle som hadde tilgang på skog til å bygge båt så det kan ha vore vanleg å handle med tømmer eller grovhogne bord også i tida før sagene? Dei som hadde tilgang på skog trong berre eit par økser og litt tid for å få fram material til båt.

    Når det gjeld spikar eller naglar så er det ikkje lett å få oversikt over kva faktorar som var mest sentrale for om det vart det eine eller det andre. Eg har studert eldre kyrkjetak i Noreg og Sverige. Det er slåande at dei aller fleste spontakta på svenske kyrkjer er spikra langt tilbake i tid. I Noreg er det aller meste av gamle spontak nagla med trenaglar. Det gjeld heilt fram til midten av 1800-talet. Ein anna forskjell er boreverktøy. I Noreg har vi hatt koniske navarar langt tilbake i tid, i alle fall frå 1141 då taket på Værnes kyrkje var bygd. Desse er ikkje ukjende i Sverige, men har langt frå så stor utbreiing. Det er klart at Sverige har vore ei stormakt på jarnproduksjon i minst 800 år og såleis har hatt god tilgang på jarn. Likevel burde det ikkje vere noko problem for oss i Noreg å kjøpe spikar frå Sverige? Tilgangen og teknologien var på plass. Det gjeld både spikar i Noreg og navarar i Sverige. Likevel er det eit markant skilje mellom våre to land. Eg er ikkje sikker på at vi kan forklare det med berre økonomi?

    Eg ser ikkje at det skulle vere nokon stor skilnad på båt og kyrkjetak.

    Pulkmakaren Nils Nilsen Anti i Karasjok brukte berre furunaglar i kjørepulkane han bygde. Det var på grunn av at spikar lettare ville hekte seg fast til det ein kjørte over (særleg stein). Kan det vere slike årsakar til å bruke naglar i båt? Reint funksjonelle?

    Det er stor forskjell i smiteknikk på økser i mellomalder og i jarnalder. Eg tenkjer meg at det er i samanheng med kvaliteten på jarnet som har vore tilgjengeleg dei ulike tidene. Det kan ha vore tilsvarande forskjell på smiteknikk på spikar i jarnalder og mellomalder som har gjort at jarnsaumen ikkje var spesielt godt egna til båt, eller i sjøvatn. Om du ser på det eg har skrive om spikar til høvelbenken i Vasaskipet så ser du at det er ulike typar som er i bruk på same tid. http://hyvelbenk.wordpress.com/2013/12/15/spikar-i-hovelbenken-fra-vasaskipet/

    Nokre av spikrane har ein tydeleg trådstruktur som gjer at dei fliser seg opp lett. Tilsvarande struktur er det også i økser frå mellomalderen. På økser frå jarnalder er det ikkje alltid slik tydeleg struktur, der verkar jarnet meir homogent. Dette kan skuldast endringar i kor ein har fått levert jarn frå, andre råvarer eller anna produksjonsmåte. Dette har igjen ført til endringar i korleis smedane har kunne forme jarnet til ferdige produkt.

  2. Super blogg og artig prosjekt, sannelig synd jeg ikke har fått komme på besøk ennå. Er det noe virksomhet på båtlaben fra 21, 23 eller 24 oktober? Mulig jeg kan få til en visitt da.. Vennlig hilsen Rolf Undrum

  3. Roald: Jeg tror at noe av svaret ligger i det faktum at mye av det materialet vi har fra renessanse-båtene her på østlandet er saget. Hvis vi ser på omfanget av Barcodefunnet,, 13 båter som er bevisst senket før de har nått slutten på sin levetid som båt, så peker ikke det i retning av mangel på materialer/skog. Selv etter 400 år er mye av materialene som fortsatt gode; jeg er tilbøyelig til å tro at disse materialene hadde blitt tatt vare på, og gjenbrukt, hvis det ikke var nok trær i skogen.
    Teknisk sett er flaskbord av eik dårligere som båtbord sammenlignet med kløyva bord, de er svakere og har det med å sprekke, noe kløyva bord nesten ikke gjør i det hele tatt. Hvis det ikke var andre fordeler med å velge sagde materialer, så hadde vi trolig sett mer kløyva materialer i disse båtene.
    Jeg har snakket ved mange anledninger med Arne Emil Christensen om dette med jernet; hans mening er at jern var en kostbar handelsvare i tidlig renessanse. Dette gjenstår selvfølgelig å bevise, så inntil videre får det være en hypotese.
    Trenagler har fordeler og ulemper: Hvis båten blir brukt til garnfiske, kan det være en fordel med trenagler, ettersom garn nokså lett hekter seg fast i litt slurvete klinket jernsaum. Trenagelen ligger ofte flush med bordet og har ingen kanter som garnet kan fastne i. På den andre siden trekker ikke trenaglene bordene sammen så godt som jernsaum, hvilket gjør at det må jobbes mer med å holde båten tett.
    Hvor langt tilbake kan du spore forskjellen trenagel/spiker på norske/svenske kirker? Er det noen spesielle distrikter i Sverige hvor kirkene har spontak?

    mvh
    Lars

  4. Rolf: Jo, jeg er på muséet hele neste uke. På tirsdag løfter vi opp Vaaghals. Du er meget velkommen 🙂

    Lars

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s