Her følger en rapport fra Arne Emil Christensen (nedtegnet i bloggen av Lars) som er ansvarlig for å rekonstruere riggen:
Med seiltofte ca 1/3 av lengden forfra, er det veldig lite trolig at båten har hatt råseil. Midt på 1600-tallet har vi en mengde Hollandske skutemalerier der det mest er store krigsskip som har interessert malerne, men det er med småbåter her og der. De er spririgget, alltid med veldig langt spri, så storseilet i første omgang ser ut som et gaffelseil. Fokka ser ut som fokker flest, de fyller ut mer eller mindre av trekanten mast-båt-fokkestag. Med de tette forbindelsene det var mellom Norge og Holland er der rimelig å hente inspirasjonen der, og de Hollandske skutebildene er den beste (og bortimot eneste) kilden vi har. Det er sparsomt med lugger-riggete småbåter, den andre tenkelige riggtypen, så valget ble spririgg.
Siden båten ikke har rorbeslag, og fire sett tolleganger, er det rimelig å tro at den først og fremst var en robåt, som også kunne seiles. Da var det naturlig å gjøre riggen så enkel som mulig. En forenkling er å sette fokka uten eget stag, forliket på seilet vil da virke som stag. Duken vi har valgt, er en riktig delikat linduk som er kjøpt fra seilmaker Brodersen. Alternativet ville være hamp, bomullsduk var ikke kommet i bruk. Siden vi har lagt oss på 1600-tallsverktøy, er symaskin utenkelig. Det skal sys legg (fall) rundt begge seil og fordi duken er brei, blir det lagt inn to «blindnater» i begge seil. Det blir, med litt hjørneforsterkninger, mellom 25 og 30 løpemeter håndsøm. Jeg er i gang, og kurser frivillige i bruk av seilhandske og vokset lintråd. Kommer tilbake til ymse detaljer senere.
Arne Emil Christensen, selvoppnemnt leder for seilsømmergruppa
BåtLab'en 