Hei og Godt nytt år!
Denne bloggen lever, og vil leve, litt i rykk og napp, fordi jeg jobber med båten i bolker. Akkurat nå er jeg på annet oppdrag, men i uke 5 vil vi starte med halsbordene/kjølbordene. En leser av bloggen – joda vi har lesere 😉 – har tatt kontakt og ønsket forklaring på noen av ordene/begrepene som er brukt i tidligere innlegg. Slike forespursler blir selvfølgelig innvilget, og derfor presenterer vi her:
Et reis / reiset: Også kalt røys, eller resning som vi sier på svensk. Det kan vel beskrives som ryggsøylen i båten, altså kjølen og stevnene som er satt sammen.
Rei: En slags linjal, laget av en lengre pinne. Pinnen kan være av forskjellig tverrsnitt allt ettersom hvor rette eller buede linjer som skal tegnes. Hvis det kun skal tegnes rette linjer, velges en rettholt=stor linjal laget av et bord (tynn planke). På svensk kalles en rei for turkäpp. I Sverige kalles det å justere linjene på bordlegningen for å tura bordet. En båt med pene linjer i bordlegningen turar fint.
Rong (rogn): Et band/spant som går fra side til side i båten, ofte opp til ripa (øverste bordgangen) eller litt under. Som regel plassert i skotten (mot enden) i båten – kan da kalles for skottrong. Er ofte laget av en vinkel mellom rot/stamme, men kan også være mellom to greiner. Heter renger i plural.
Spririgg: En form av sneseil; seil som står bakover fra masten. Spriseilet er ofte mer eller mindre kvadratisk, og blir dermed ikke særlig høyt i forhold til båtens lengde. Bakre øvre hjørne holdes oppe av en spri, en pinne som står på skrå fra masten. Spriseil var før i tiden vanlig på mindre båter, som iblant kunne ha både to og tre master med spriseil. Til spriseilet kan også brukes fokk, et trekanta seil som henger på et stag som går fra føren på båten til masten. Min første seilerfaring, i Optimistjolle, var med spriseil.
Tja, det håper jeg ble mulig å forstå, selv for den mest innbitne landkrabbe.
Beste hilsener/ Lars
BåtLab'en 