BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging


Legg igjen en kommentar

Kjølbord montert

Å tilpasse et bord mot T-kjøl synes jeg er noe av det vanskeligere jeg gjør som båtbygger.   Bordet skal tilpasses dels sideveis i overgangen kjøl/stevn, dels oppad mot kjølflia, dels innover mot kjølen og mot stevn, samtidig som det skal vris opp i spiral og bue.  Hvis en kommer skeivt ut; dersom det er for mye glipe på et eller annet sted, er det vanskelig å jobbe seg inn.  Noe av fellinga som må gjøres er på undersiden av kjølflia og dette medfører arbeid i en håpløs arbeidsstilling, i hvert fall når det skal gjøres med øks som vi gjør på denne båten.  Samme jobb med en høvel er nokså enkelt, det er bare å holde høvelen opp ned –  det er ikke engang nødvendig å krøke ryggen.

Likevel, aktre kjølbord på styrbord side er nå montert.  Det mangler fortsatt trenagler midskips, men det er spikret fast mot stevn og bakre enden av kjølen.  Bordet på babordsiden er steamet og får nå sitte til neste gang jeg kommer.

Aktre kjølbord på styrbord er spikret fast.

Aktre kjølbord på styrbord er spikret fast.

 

Endene på babords kjølbord (til venstre i bildet) er smurt med linolje for å hindre endesprekk

Endene på babords kjølbord (til venstre i bildet) er smurt med linolje for å hindre endesprekk


1 kommentar

1. bordgang og kjøl

Som tidligere skrevet var båten funnen opp ned i sjøen. Bevaringsforholdene har vært bra for de øvre delene av båten, som har ligget delvis begravet i mudder, mens bunnen, som har ligget eksponert i sjøen er forvitret, brukket og spist. 

Av 1. bordgang gjenstår fra styrbord, akterifra: Et bord, splittet langs hele lengden,20110911_før sjøsetting 019 men med mye av kontaktflaten mot akterstevn.  I overkant passer hullene i sua mot andre bordgang. Bordet strekker seg til midskips og ser ut til å ha original kant i enden, der et spikerhull er lokalilsert midt i bordet, hvilket får tolkes som feste i skaring.  Det vil si at bordet er bevart i sin hele lengde, men mangler undre del som er festet i kjølen.  Forover foreligger et bord som ikke helt sikkert kan plasseres som kjølbord.  Det har bare et lite stykke original kant ca midt på, mens resten er splittet om brukket. I ene enden er noe som kan tolkes som et skråplan, med to spikerhull, som kan være anleggsflate mot stevn.  Skråplanet heller kraftig, og spikerhullene ligger nesten vannrett i forhold til hverandre, noe som kan indikere at  det skal ligge an mot kjøl/stevn, altså som 20110911_før sjøsetting 010kjølord.Ting som taler imot dette er at i samme område har det som skulle ligget an mot kjølen flere hull etter trenagler.  Dette passer ikke, fordi vi vet at kjølen i dette område ikke lenger har fasongen av en T-kjøl, men et rektagulæart tverssnitt. Her finnes hull etter spiker, men ingen hull etter trenagler.   Bordets dimensjoner tilsier dog at det kan passe inn i denne posisjon.

På babord finner vi følgende:  Mot akterstevn finner vi en liten bit av kjølbordet. Det er splittet og brukket, slik at det som gjenstår er et lite stykke som ansluter mot stevnen og noe som sitter mot andre bordgang. Andre bordgang er skadet i dette område, slik at det kun er et nagelhull som matcher mellom disse to bord. Med utgangspunkt i lengden på aktre bordet på styrbordsiden, kan vi gjette oss til at også dette bordet har strukket et sted til midten av båten. I midten av båten finner vi noen interessante ting.  Her er en kort bordbit bevaret. Denne var opprinnelig tolket som en del av tredje bordgang men ble funnet til ikke å passe der.  Bordet har full bredde og en bevaret skaring iDSC_9594 akterkant, men er ikke mer enn ca 80 cm langt, med brudd i fremre enden. Bordet har fire hull som passer mot midtre bordet på andre bordgang, og fire hull i underkant som kan hjelpe oss å plassere kjølen. Det som i utgangspunktet satte oss på sporet at dette bordet skal sitte akkurat her, var det hakket i sua i underkant av andre bordet som viser at det ligger an mot en skaring i første bordgang.  

Av kjølen er to deler, som trolig skal sitte sammen, bevart.  Ene enden er intakt, men det er uvisst om den skal peke mot for- eller akterstevn.  Her gikk vi gjennom  en meget lang prosess, men jeg skal bare referere den i korte trekk. Det ville ellers bli for komplisert og forvirrende.   De to kjøldelene er tegnet hver for seg.   Tracingen blirPortørenga modellbygging 001 deretter scannet slik at vi kan printe ut kopier.  Det viste seg etter mange turer, at den ene delen var scannet opp ned, noe som satte oss på villspor og var meget nær til  å få til følge at kjølen ble montert med den bevarte delen mot akterstevn.  Etter at vi hadde tatt opp samtlige materialer fra karet for å studere dette i full skala, kunne vi imidlertid konkludere med at kjølen skal sitte med den bevarte delen mot forstevnen.  Da matcher også de fire hullene i underkant av kjølbordet mot fire hull i kjølen.


1 kommentar

2. bordgang

Hei alle fantastiske lesere !!!  Neida, bare tull, jeg vet nok at dere ikke er mange og  at Jo Nesbø har flere, men jeg tviler på at hans lesere kan så mye om arkeologiske båtfunn som mine 🙂    Derfor er jeg , på en måte, mer fornøyd med de lesere jeg har,  enn om jeg hadde hatt hele den ignorante (i denne sammenhengen) horden til Nesbø.  Altså , velkomne skal dere være ! Og hvis noen av Nesbøs lesere tilfeldigvis skulle ha funnet veien til denne blogg – velkommne, dere også !  Dere vil nok finne noen likheter med det dere leser til vanlig;  Det å  rekonstruere et båtvrak,  kan  faktisk  sammenlignes med en hvilken krimgåte som helst.

Nå er tiden kommet til 2. bordgangen.    Også her er det mangler, men det er da mye som er igjen også. Det skal vi ikke glemme !    Vi starter på babord denne gangen.

img053

Øvre skisse viser skaring sånn vi vanligvis gjør nå for tiden. Enden på skaringen tynnes helt i null, slik at neste bord, bord 2, faller helt inntil sua mot
bord 1.
.
Nedre skisse viser skaringen jeg skrev om. Her er enden ikke tynnet helt ut. Da blir det istedenfor hogget vekk tilsvarende på neste bord, bord 2.

Babord fra akteren:   Første bordet  er relativt vel bevart i området hvor det er spikret mot stevnen.  Dog, kanten mot stevnen er litt skadet, slik at kun to spikerhull er mulig å spore.   Lenger forover er bordet splittet, kun den øvre delen er igjen, men desto mer gledelig at den når helt til skaringen mot neste bord.     Neste bord er bevart i sin helhet og  har en interessant detalj i sua i underkant.  Midt på bordet er det tynnet fra ene siden, slik at sua i lengderetningen har et lite trappetrinn.  Dette er noe vi har sett på Barcode-materialet, og det gjøres fordi en skaring på bordgangen nedenfor, i dette tilfelle 1. ,  ikke er tynnet ut i null.   (Se skisse).  Senere skal vi se at denne lille detalj vil være med på en oppdagelse.    Bordet forover mangler i sin helhet, men på styrbord finnes deler av dette slik at det kan brukes som mal/utgangspunkt.DSC_9594

Styrbord fra akteren:   Her oppstår et mysterium.   Bordet er vel bevart, men har noen skader helt i enden, hvor det er festet mot stevnen.  Kun et spikerhull er tegnet, men grensen som markerer hvor skråplanet til fellingen mot stevnen starter er markert med en tydelig strek.   Men….enden på bordet passer dårlig mot stevnen.  Nedre kanten ligger an mot stevnen, mens øvre er altfor kort. Det vil si at vinkelen på bordenden ser ut til å være feil i forhold til  stevnen sin helling. Det kan jo også være feil på stevnens helling, men det er vanskelig å tenke seg, fordi flere bord allerede er montert i det som ser ut å være de originale spikerhullene.     Av midtbordet gjenstår kun et lite flak, men siden tilsvarende bord på babord finnes i sin helhet blir det brukt til mal for resten.    Mot forstevn har vi et bord som dels er brukket i akterenden, splittet på midten, omtrent, og forvitret mot forstevnen.DSC_9597


Legg igjen en kommentar

3. bordgang

Her begynner det å mangle mer materiale   fra funnet,  både på styrbord og babord.

DSC_9575Styrbord:  Her finnes første og andre bord fra akteren. Det andre fra akteren er ganske langt og har et brudd forover, så her vet vi ikke hvor langt det strekker seg. Hvis det skal nå frem til første bordet ville det vært båtens lengste bord, men likevel ikke mer enn  3 meter langt;  Ikke helt usannsynlig.  Det fremste bordet  har hull til feste av  en skottrogn.  Fra 4. bordet husker vi problemet med hullet til rognen helt framme i stevnen, og det ser foreløpig som at det er et lignende problem her. Hvis skottrognen blir montert i hullet i 3. bordet, vil den få en så unaturlig helling at jeg ikke ser det som sannsynlig. Dessverre mangler materiale på 4. bord SB og 3. bord babord , hvor vi kunne funnet flere  hull til feste  av denne rognen,  som kunne klarlagt forholdene.

Babord:  Her finnes, etter hva jeg har funnet foreløpig, kun to bord: Det aktre og et bord fra midskips og forover – hvor DSC_9579langt er uvisst fordi det er brudd i enden forover.   Det aktre bordet har i overkant en del nagelhull i sua som ikke er i bruk.  det gjelder fremst i sua mot 2. bord fra akteren på fjerde bordgang, hvor det er mange hull som ikke er i bruk.  Tydeligvis har det vært utskiftninger i området.   Så mangler et bord som har vært en drøy meter langt, før neste bord tar ved.   Dette, det neste altså,  har velbevart skaring i akterkant, men brudd forover et stykke bak skottrognen i framskotten.


Legg igjen en kommentar

Problem 4. bordgang.

Fjerde bordgang på styrbordsiden, mot forstevn, består kun av et lite fragment.  Det har anlegg mot stevn med to spikerhull, som matcher hull i stevnen.    I området sitter en rogn.  Denne har fire hull til innfesting mot 4. og 5.  bord på hver side, og merker på babordsiden som viser vinkelen.   Problemet er at hullet i rognen ikke passer hullet i 4. bord, som sitter en hel cm for langt akterover, dvs to tommer i full skala.   På bildet kan hullet, eller rettere halve hullet, sees i overkant av fragmentet rett bak rognen. DSC_9567