BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging


7 kommentarer

Spor etter løpende/stående rigg ?

Det er ikke funnet noen hull i vaterbordet som kan fortelle om fester for vant, men tollepinnene kan ha vært brukt også til dette formål.   Antakelig har båten hatt spririgg, og da er det ikke trolig at det har hatt noen vant i det hele tatt.   

På ripa, rett foran rognen er det funnet hull på begge sider. Disse hullene, Ø12 mm,  er noe mindre enn ellers i båten (Ø14 mm).  Dette kan ha med skjøte å gjøre, men det er litt rart å ha hull på begge sider til et sprisegel, der det hadde vært nok å ha feste et sted midt i båten.  Kan båten tidligere ha hatt råseil ?


3 kommentarer

Ror ?

Det finnes ingen spor etter rorbeslag på akterstevnen, men vi vet at båten har vært seilt. Det vil antakelig si at en åre er blitt brukt som ror.  Kanskje en løkke er lagt over  tuppen på akterstevnen eller på en tollepinne – kanskje den tredje på tollegangen på babord akter ?


Legg igjen en kommentar

Vaterbord

Båten har vaterbord på begge sider, som går fra rogn til rogn.  Det er av eik, 6-7 cm i bredde og i underkant av 5 cm i tykkelse.  På vaterbordet er det hull for tollepinner, fire tolleganger på hvar side.  Den akterste på babord side har tre pinner og vi kan se slitasje på begge steder der hvor åre kan ha vært brukt. Opprinnelig har det trolig ligget en kloss mellom åra og vaterbord, men den er bare bare bevart på den akterste på babordsiden.  Det er slitasje i andre av tollegangene, så det er klart at det også er rodd uten kloss. Vaterbordene er naglet fast i ripa. 20110911_før sjøsetting 022


4 kommentarer

Band og renger

Båten har 5 band, to renger og to stevnknær.   Bandene sitter med en avstand på ce 80 cm, en romstørrelse vi finner igjen på båter i store deler av Norge helt opp til 18/1900-tall.  Begge rengene, ett stevnkne og bandet foran er velbevart og dokumentert i 3D med Faro-arm og deretter printet i plast.   De andre bottenbandene har brudd og forskjellige skader.  De er rekonstruert under modellbyggingen og laget i mdf-platemateriale. 20110911_før sjøsetting 019 Utslagsgivende for hvordan bandene skulle rekonstrueres ble den meget velbevarte seiltofta, som er med på å definere bredden.  Eksakt hvor denne skulle sitte i høydeledd er noe uvisst, men på hver side av bandet fant vi spikerhull et lite stykke fra toppen. Dette kan være for å feste en trekloss som holder ned seiltofta, som ellers ville sitte løs å kunne skli oppover.  I seiltofta er det laget et ganske stort hull for masta ved å bore mange små hull i periferien.  Et firkanta hull for mastefoten er laget i bandet under seiltofta.


Legg igjen en kommentar

Forstevn og akterstevn

Forstevnen er delvis bevaret.  Øvre delen er påskjøtet og har, merkelig nok, felling etter noe som neppe kan tolkes som annet enn et rorbeslag.  Det vil si at toppen av forstevnen er laget av en gjenbrukt akterstevn.   Undre delen av forstevnen er borte, men takket være at vi greide å plassere kjølen i lengderetningen ved hjelp av et av kjølbordene og at fremre enden av kjølen er bevaret , kan vi ved å ekstrapolere slutte oss til at forstevnen sitter montert foran kjølen.   Portørenga modellbygging 003

Akterstevnen er , bortsett fra et lite brudd i nedre del, bevaret i si helhet.  Under monteringen av modellen så vi at nedre delen av akterstevnen, så å si,  kræsjet mot underkanten av  akterste bandet. Det vil si at dersom stevnen skulle fortsatt ned og ligget akter om kjølen, på samme måte som forstevnen, måtte den reises betraktelig. Vi så på om dette var mulig, men fant at bordenes anlegg mot stevnen ikke tillatte en slik forandring.   I underkant av stevnen kunne vi se et liten flate, som eventuellt kunne ha vært plassert oppe på kjølen.  Vi studerte andre småbåter fra 1800-tall og kunne se at denne konfigurasjonen – forstevn foran og akterstevn på kjølen – var den rådende måten å gjøre dette på.  I bruddet i bunn av akterstevnen er det et avtrykk av noe som muligens kan tolkes som en spiker.Med den løsning vi har kommet frem til vil denne spikeren da ha vært slått i fra kjølen og opp i stevnen. Portørenga modellbygging 008

20110911_før sjøsetting 006


1 kommentar

1. bordgang og kjøl

Som tidligere skrevet var båten funnen opp ned i sjøen. Bevaringsforholdene har vært bra for de øvre delene av båten, som har ligget delvis begravet i mudder, mens bunnen, som har ligget eksponert i sjøen er forvitret, brukket og spist. 

Av 1. bordgang gjenstår fra styrbord, akterifra: Et bord, splittet langs hele lengden,20110911_før sjøsetting 019 men med mye av kontaktflaten mot akterstevn.  I overkant passer hullene i sua mot andre bordgang. Bordet strekker seg til midskips og ser ut til å ha original kant i enden, der et spikerhull er lokalilsert midt i bordet, hvilket får tolkes som feste i skaring.  Det vil si at bordet er bevart i sin hele lengde, men mangler undre del som er festet i kjølen.  Forover foreligger et bord som ikke helt sikkert kan plasseres som kjølbord.  Det har bare et lite stykke original kant ca midt på, mens resten er splittet om brukket. I ene enden er noe som kan tolkes som et skråplan, med to spikerhull, som kan være anleggsflate mot stevn.  Skråplanet heller kraftig, og spikerhullene ligger nesten vannrett i forhold til hverandre, noe som kan indikere at  det skal ligge an mot kjøl/stevn, altså som 20110911_før sjøsetting 010kjølord.Ting som taler imot dette er at i samme område har det som skulle ligget an mot kjølen flere hull etter trenagler.  Dette passer ikke, fordi vi vet at kjølen i dette område ikke lenger har fasongen av en T-kjøl, men et rektagulæart tverssnitt. Her finnes hull etter spiker, men ingen hull etter trenagler.   Bordets dimensjoner tilsier dog at det kan passe inn i denne posisjon.

På babord finner vi følgende:  Mot akterstevn finner vi en liten bit av kjølbordet. Det er splittet og brukket, slik at det som gjenstår er et lite stykke som ansluter mot stevnen og noe som sitter mot andre bordgang. Andre bordgang er skadet i dette område, slik at det kun er et nagelhull som matcher mellom disse to bord. Med utgangspunkt i lengden på aktre bordet på styrbordsiden, kan vi gjette oss til at også dette bordet har strukket et sted til midten av båten. I midten av båten finner vi noen interessante ting.  Her er en kort bordbit bevaret. Denne var opprinnelig tolket som en del av tredje bordgang men ble funnet til ikke å passe der.  Bordet har full bredde og en bevaret skaring iDSC_9594 akterkant, men er ikke mer enn ca 80 cm langt, med brudd i fremre enden. Bordet har fire hull som passer mot midtre bordet på andre bordgang, og fire hull i underkant som kan hjelpe oss å plassere kjølen. Det som i utgangspunktet satte oss på sporet at dette bordet skal sitte akkurat her, var det hakket i sua i underkant av andre bordet som viser at det ligger an mot en skaring i første bordgang.  

Av kjølen er to deler, som trolig skal sitte sammen, bevart.  Ene enden er intakt, men det er uvisst om den skal peke mot for- eller akterstevn.  Her gikk vi gjennom  en meget lang prosess, men jeg skal bare referere den i korte trekk. Det ville ellers bli for komplisert og forvirrende.   De to kjøldelene er tegnet hver for seg.   Tracingen blirPortørenga modellbygging 001 deretter scannet slik at vi kan printe ut kopier.  Det viste seg etter mange turer, at den ene delen var scannet opp ned, noe som satte oss på villspor og var meget nær til  å få til følge at kjølen ble montert med den bevarte delen mot akterstevn.  Etter at vi hadde tatt opp samtlige materialer fra karet for å studere dette i full skala, kunne vi imidlertid konkludere med at kjølen skal sitte med den bevarte delen mot forstevnen.  Da matcher også de fire hullene i underkant av kjølbordet mot fire hull i kjølen.