BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging

Nye ord til språknøkkelen

13 kommentarer

Hei og Godt nytt år!

Denne bloggen lever, og vil leve, litt i rykk og napp, fordi jeg jobber med båten i bolker. Akkurat nå er jeg på annet oppdrag, men i uke 5 vil vi starte med halsbordene/kjølbordene.    En leser av bloggen –  joda vi har lesere 😉 – har tatt kontakt og ønsket forklaring på noen av ordene/begrepene som er brukt  i tidligere innlegg.    Slike forespursler blir selvfølgelig innvilget, og derfor presenterer vi her:

Et reis / reiset:  Også kalt røys, eller resning  som vi sier på svensk.  Det kan vel beskrives som  ryggsøylen i båten,  altså kjølen og stevnene som er satt sammen.

Rei:    En slags linjal, laget av en lengre pinne.  Pinnen kan være av forskjellig tverrsnitt allt ettersom hvor rette eller buede linjer som skal tegnes. Hvis det kun skal tegnes rette linjer, velges en rettholt=stor linjal laget av et bord (tynn planke).   På svensk kalles en rei for turkäpp.  I Sverige kalles det å justere linjene på bordlegningen  for å tura bordet. En båt med pene linjer i bordlegningen turar fint.

Rong (rogn):   Et band/spant som går fra side til side i båten, ofte opp til ripa (øverste bordgangen)  eller litt under. Som regel plassert i skotten (mot enden) i båten – kan da kalles for skottrong.  Er ofte laget av en vinkel mellom rot/stamme, men kan også være mellom to greiner.   Heter renger i plural.

Spririgg:  En form av sneseil; seil som står bakover fra masten.  Spriseilet er ofte mer eller mindre kvadratisk, og blir dermed ikke særlig høyt i forhold til båtens lengde.  Bakre øvre hjørne holdes oppe av en spri, en pinne som står på skrå fra masten.  Spriseil var før i tiden  vanlig på mindre båter, som iblant kunne ha både to og tre master med spriseil.   Til spriseilet kan også brukes fokk, et trekanta seil som henger på et stag som går  fra føren på båten til masten.   Min første seilerfaring, i Optimistjolle, var med spriseil.

Tja, det håper jeg ble mulig å forstå, selv for den mest innbitne landkrabbe.

Beste hilsener/ Lars

Reklamer

Forfatter: Lars Stålegård

Båtbygger, trearbeider

13 thoughts on “Nye ord til språknøkkelen

  1. Hei Lars. Siden du skriver om språk tar jeg meg friheten å pirke litt i svorsken (hva heter blandingen av trøndersvensk? Trøsk?. Vel, det heter ei rong (kke rogn) flere renger.

  2. Hei Terje. Mmmnja, så enkelt er det nok ikke. Rogn er også brukt, parallelt med rong.Mulig at rong er mest utbredt, det vet jeg ikke. Dialektale variasjoner, antakelig. I svensk forekommer hverken rong eller rogn i de områder jeg har oversikt over.

  3. Hei Lars og Terje. Eg støttar Terje her. Sjølv om det kan vere dialektale forskjellar så betyr ordet rogn ein del andre ting som vi helst ikkje vil blande inn i båtbygginga. Eit lite oppslag på orda rogn og rong i setelarkivet ( http://no2014.uio.no/eNo/tekst/tekst_andrekjelder.html ) gir eit ganske klart bilete av at ordet rong har ei stor utbreiing i Noreg og er tydeleg knytt til båt. Då er det verre med ordet rogn.

  4. Hei Roald, og takk for kommentar. I bind 3 av «Nordlandsbåten og Åfjordsbåten» , skriver Godal i rubrikken over avsnittet der denne båtdelen skal beskrives: Rong (rogn) . Jeg har vanskelig for å tolke dette på annen måte enn at ordet rogn også er i bruk. Hvis det nå er slik at rong er mest utbredt, synes jeg det er enda større grunn til å holde liv i varianten rogn. I nåtidens tradisjonshåndverk, hvor miljøene er små og kontaktflatene utenfor det egne distriktet er ubegrensede, tror jeg at det er en risiko for at lokale variasjoner – spesielt når det gjelder ord/begreper – sakte viskes ut til fordel for majoritetens eller auktoritetens begrepsbruk. I forlengelsen av en slikt scenario løper vi også risikoen at det blir vanskeligere å finne etymologiske opprinnelse.

    At ord har flere betydelser er helt normalt (se bare på ordet slå !) og diskvalifiserer ikke automatisk et ord fra en betydning ved siden om det en skulle forvente.

  5. Hei igjen
    Er ikkje ordet i ein parentes i bind 3 litt tynt som grunnlag for å bruke det som einaste form på bloggen? Elles i bind 3 er det gjennomgåande brukt ordet rong. I ordlista i bind 4 er begge formene med, men det er ikkje vist til kjelder for desse formene. (uklar rot i tradisjonen?) Om du ser på den lenka til setelarkivet så dreier det seg om meir enn 100 døme på bruk av ordet rong i samband med båt. Eg skjønar argumenta for å ta vare på språklege variasjonar i tradisjonshandverk. I den store samanhengen er også ordet rong brukt og forstått av eit mindretal av folket. Samtidig er ordet rogn med alle sine tydingar godt kjent og lett å ta i bruk. Eg trur derfor det heller er fare for at ordet rong er trua om vi tar til å bruke ordet rogn om det same. Ordet i parentes i bind 3, utan nærare forklaring, er etter mitt syn litt tynt å bygge ein tradisjon på?

  6. For ordens skyld sjekket jeg med læremesteren min, Einar Borgfjord. Han mener at han bruker rogn, så det er vel det som er kilden for min egen bruk av ordet. Einars kilde, gjetter jeg, kan være enten tradisjonen i Bjugn, Jon Godal, eller Johan Hårstad som han har fått Åfjorsbåttradisjonen overlevert fra. Hvor Godal og Eldjarn har fått det fra vet jeg ikke, men at de nevner begge formene i sin ordliste er jo interessant, især siden de to er blant de fremste her i landet når det gjelder forskning på tradisjonsbåter.

    Ettersom ordene i muntlig bruk er temmelig lik hverandre, kan det selvfølgelig, som du skriver, være snakk om rot/sammenblanding. Men hvilken vei det rotes er kanskje uvisst? Vi må kanskje få en lingvistiker på banen….

    • Det var bra å få sjekka ut med Einar.

      Eg har sjekka opp med Nynorsk etymologisk orbok (Falk/Torp) for å sjå om dei har noko om opphavet til orda. Ordet rong tyder krumming, noko som rimar godt med utsjånaden på den ferdige ronga og emnet. Ordet rogn, både om treslaget og om fiskeegg, har samband med farga raud. Skrivemåten på treslaget er då som raun i ordboka. Det er tydelege skilnadar på dette.

      Eg har konferert med Tor Erik Jenstad på Norsk Ordbok. Han kjenner til at ordet rogn er oppført som uttalevariant av rong. Det er ført opp frå Nordmøre og Trøndelag. Likevel er dei i ordboka ført opp under oppslaget for rong.

      Då blir spørsmålet om du tenkjer at bloggen er ei skriftleggjering av ei munnleg form og at du skriv rogn for at det er det du seier? Det vil i så fall vere bra om du avklarer dette. Eg synast personleg forma rogn i skriftleg form ikkje er så bra.

  7. Hei igjen. Jeg tok en e-prat med Eldar Heide, filolog, om ordet. Opprinnelsen til ordet, ifølge ham, har med det å vrenge å gjøre, at rengene og bandene (v)renger bordene ut. Det gir god mening og indikerer nokså tydelig at rong er godt knyttet til ordets opprinnelige mening. På spørsmål om det er feil å bruke skrivemåten rogn, svarer Eldar at det ikke er noe problem hvis den varianten er brukt innenfor tradisjonen. Jeg er uansett tilbøyelig til å være – en smule 😉 – enig med deg Roald, ettersom det jeg driver med nå ikke har mye med min tradisjon å gjøre, og kommer heretter til å bruke rong eller muligens begge varianter. Takk for at du bryr deg Roald – dette viste jo seg å være lærerikt for oss begge!
    Limer inn Eldars forklaring her under

    «Normert skrivemåte er rong, og sidan band / spant generelt på svenske allmogebåtar (medrekna Svensk-Finland) heiter vrang, er det vanskeleg å oppfatte det annleis enn at rengene og dei andre banda ‘(v)renger’ båten ut. Dei gjer ikkje det, faktisk, sidan ein bygger med skor(d)er, men, tanken bak nemninga kan vera at det ser ut som banda renger båten ut, eller ordet kan stamme heilt frå den tida ein rengde ut øvste delen av stokkbåtar, slik ein gjer på äspingar enno. Vekslinga rong : vrang speglar to gamle dialektskilnader i Norden: V (uttala w) fall bort føre r i Vest-Norden, kanskje ikring år 1000, og i mange ord gjekk a i Vest-NOrden over til o (uttala å) i Vest-Norden på 5-600-talet, med ein overgang kalla u-omlyd (rong kjem av *wrangu, og u-en gjorde a-en meir lik seg sjølv).»

  8. Dette var nyttig. Det måtte ein «innbiten landkrabbe» (meg) til med si flisespikking for å gå i djupet på problemstillinga. Det er bra vi har tilgang på slike autoritetar som Eldar og Tor Erik som velvillig er med og klarar opp i orda. Eg har nyss skrive ein bloggpost om killingfot, ei innretning for å feste emne i høvelbenken. Slikt kan kanskje ha vore brukt i båtbygginga også? Her er lenke til posten:
    http://hyvelbenk.wordpress.com/2014/01/30/killingfot-hallfast-og-hallhake-i-noreg/

  9. Jeg leste posten om killingfoten (er følger og får automatisk varsel på epost). Har brukt killingfot/hållhake en del da jeg jobbet oppe på Stadsbygda. Det er et finurlig verktøy å spenne fast båtbord med, især når man jobber med veggfaste benker og ikke får festet bordene med vanlig skrutvinge på «baksiden» . Det er ønskelig å ha den kanten det skal jobbes med (vanligvis et eller annet med sua) fri, slik at det ikke blir nødvendig å flytte tvingene etterhvert som man jobber seg bortover. Dette gjelder forsåvidt hovedsaklig når det jobbes med høvel. Nå i det siste, når jeg har bygget båt uten bruk av høvel og gjort alt med øks istedenfor, har det meste blitt gjort på gulvet, på bukker av forskjellig type. mvh Lars

    • Det er flott. La du merke til at ein av informantane brukte nemninga «ronghake». Ein artig sak med tanke på ordkløyvinga som vi har drive med på denne posten.

  10. Tilbaketråkk: Killingfot, hallfast og hallhake i Noreg | Høvelbenk

  11. Jeg så ronghaken, Roald.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s