BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging

Ikke bare fordeler med lette emner

2 kommentarer

DSC_0044 Tunge emner har sine, åpenbare, ulemper.  Nettopp: de er slitsomme å flytte rundt på.  Hva som er negativt med et lett, er ikke like åpenbart.  På bildet ser dere  emnet som etterhvert skal bli undre del av forstevnen, det er ca 130 cm langt og veier rundt 3 kg.  Helt greit å håndtere, til det er tid å hogge på det med en øks på alle kanter. Hvordan holde det i ro?   Et tungt emne ligger der det ligger, det er bare å hogge.  Men for å hogge et lett må det til en ganske stor dose kreativitet. Det hjelper også å ha en myk kropp, ettersom flere av stillingene som trengs for å klemme fast emnet med et kne, et lår, en fot kan bli ganske så innviklet.   Stort sett bruker jeg en bukk, som også vises på bildet, til å legge opp ene enden. Noen ganger kiler jeg fast emnet, men det er oftest nytteløst fordi kilen pleier å løsne relativt raskt.  Oftest prøver jeg å holde det i spenn slik at andre enden, som ikke ligger på bukken, ligger an mot veggen. Emnet blir så presset  mot bukken og veggen med en kroppsdel., ofte leggen eller låret.   Ved andre tilfeller må jeg legge opp den frie enden på en benk og da kan det gå å klemme emnet mellom lårene. Enda et  alternativ er å holde stevnen oppreist og hogge med en hånd, mens andre hånden holder i emnet.   Lurer på om de knotet sånn på 1600-tallet, da båten er bygget..?

Reklame

Forfatter: Lars Stålegård

Båtbygger, trearbeider

2 tanker om “Ikke bare fordeler med lette emner

  1. Lette emne kan vere eit problem også når det gjeld handsaging av små stokkar. Eg var med Nils Nilsen Anti og Nils Moeng i Karasjok som begge hadde vore med på handsaging av tømmer på 1940-talet og framover. Dei viste meg ein metode for å halde små stokkar fast under saging. Stokken som skal sagast ligg på sagstillinga litt over to meter over marka. Ein festar eit tau rundt stokken og lagar ei løkke i tauet. I denne løkka stikk ein så inn enden av ein tung tømmerstokk som fungerer som vekt. Då ligg stokken på sagstillinga stødig. Denne festemåten tåler den type vibrasjon som du får ved saging og hogging.

    For dine emne som ligg på så låge bukkar så kan det vere ei utfordring å få høgde nok til å henge opp noko under? I så fall kan du bruke ein lang tynn stokk eller planke tredd i ei stropp som går rundt emnet og så har du eine foten på planken for å halde den fast. Slik som filhoggarane held fast filemna når dei arbeider. Det er ein film på Youtube som viser produksjon av rasper. Der er det ikkje så lett å sjå korleis dei strammar stroppa som held filene på plass men det er truleg ved hjelp av foten.

    Dette er bare forslag på ei løysing. Eg har ingen kjennskap til om desse arbeidsmåtane har vore brukt i samband med båtbygging.

  2. Hei Roald, og takk for kommentaren – og for eposten hvor du forklarer at det er blitt noe feil med linken til filmen. Jeg får ikke endret i din kommentar, men jeg skal prøve å legge inn linken til den riktige filmen. Ellers synes jeg det var et spennende innspill – det å legge en tauløkke rundt emnet og stramme den under, ved hjelp av foten og en bordbette e.l. Nå tror jeg dette er en metode som muligens er mest hensiktsmessig da det handler om rette emner, som kan ligge i en bestemt stilling underveis i prosessen. Et bøyd stevnemne må legges opp på så mange forskjellige måter for å gjøre det mulig å hogge alle flater. Men likevel, jeg synes dette er verdt å prøve.

    Vennlig hilsen
    Lars

    Her kommer linken til filmen Roald ville vise i kommentaren sin.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s