BåtLab'en

for dokumentasjon, rekonstruksjon, og båtbygging

Ror ?

3 kommentarer

Det finnes ingen spor etter rorbeslag på akterstevnen, men vi vet at båten har vært seilt. Det vil antakelig si at en åre er blitt brukt som ror.  Kanskje en løkke er lagt over  tuppen på akterstevnen eller på en tollepinne – kanskje den tredje på tollegangen på babord akter ?

Reklamer

Forfatter: Lars Stålegård

Båtbygger, trearbeider

3 thoughts on “Ror ?

  1. Om å seile uten ror: Eilert Sundt har en greie på dette, (mest sansynlig i Folkevennen), hvor han ser mangelen av ror på nordlandsbåtene som en unødig risikofaktor og et trekk på fattigdom. Jeg tenker at det også er et trekk som peker på god balanse mellom rigg og båt. Jeg har seilt endel med færing og råseil uten ror og tenker at råseil har bedre ballanse enn spririggen slik jeg kjenner den. Råseilsbåter har jo mindre rorflate osv, og dette henger vel sammen med behovet for å beherske sneseilsbåten på unnavind så den ikke vris rundt og skjærer seg opp. Johan Høl som Svein Erik og jeg lærte hos i Sogn seilte flere turer uten ror med både råseil og spriseil, bla. for å levere båter i andre deler av fjorden. Også kona hans Klara seilte med bjørkekodlare og uten ror.

    Men med dette med spriseil og seiling uten ror: Andor Romøren bodde på Dragsvik og Hella, Bruket hans lå ytterst i Fjærlandsfjorden i Sogn (litt innenfor Hella). Han hadde tre laksenøter som han seilte imellom i hele sesongen. Han fortalte meg i 1993 at han hadde slitt ut to færinger og hadde da sin tredje; alle rigget med spriseil. Han ville ikke ha motor da det skremte laksen, og han ville ikke ha ror da det var for mye styr da han skulle over laksenøtene. Og i tillegg hadde han ingen spor i båten etter riggen, foruten hull i framtofta, og en liten klo i kjølen som mastepiggen stakk inn i. Staget var gjort fast rundt stevnen og ned i ronga. Han hadde et vant i hvert hamleband i framrødet. Skjøtet fra fokka gikk gjennom framkeipen og skjøtet fra storseilet hadde han i hånden eller under baken. Han styrte med årene, enten ute gjennom bakkeipene, så han kunne hamle seg avgårde, eller han hadde ene åren ute, på langs til styring, (men dette krever hamleband og ikke tollepinner). Men han hadde også en streng rundt bakstevntoppen som han kunne tre åra igjennom.

    Jeg har ikke sett båten, men har notater fra intervjuet og antakelig også et lydopptak med avskrift fra.

  2. Dette er interessant informasjon, takk !! Jeg hadde en samtale med Jon Godal i forrige uke på temaet. Han har også flere kilder på rorløs seiling. Dette skal bli interessant å prøve ut; dels å seile uten ror i det hele tatt, men også forskjellige måter å bruke en åre til ror.

  3. Kan også skrive under på at dette er mulig med spriseil. Med min båt, en færing med keiper og hamlebånd oppleves det fysisk tungt, vanskelig i mer enn frisk bris, og kall det gjerne en unødig risikofaktor. På den annen side er det veldig lett å bare slippe alt som er av skjøter når man holder det i hånda eller sitter på det, og da stopper jo båten ganske fort.

    Å ha åra ut bak er vanskelig siden man da må sitte langt bak i båten, og må gjøre en stor bevegelse frem sideveis .

    Å ha åra hengende ut på siden – motsatt side av seilet – fungerer ganske godt, og jeg seilte et godt stykke på denne måten. Men når det blåste opp litt måtte jeg bruke alle krefter for å holde båten på rett kurs. Åra spretter gjerne ut eller hit og dit med bølgene. Med ganske mye trening og erfaring går sikkert dette an, men jeg tror de fleste som seilte mye monterte et sleperor. Som jeg skal prøve på i sommer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s